{"id":488,"date":"2023-12-04T12:04:28","date_gmt":"2023-12-04T11:04:28","guid":{"rendered":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/rushandhevingsutvalget\/?p=488"},"modified":"2023-12-05T13:17:12","modified_gmt":"2023-12-05T12:17:12","slug":"jon-storaas-ffhr-foreningen-for-helhetlig-ruspolitikk","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/rushandhevingsutvalget\/2023\/12\/04\/jon-storaas-ffhr-foreningen-for-helhetlig-ruspolitikk\/","title":{"rendered":"Jon Storaas FFHR Foreningen for helhetlig ruspolitikk"},"content":{"rendered":"<p>Innspill til Rush\u00e5ndhevingsutvalget<br \/>\nFFHR er en organisasjon p\u00e5 rusfeltet, som jobber for en bedre og helhetlig ruspolitikk. Vi uttaler oss p\u00e5 vegne av v\u00e5re medlemmer, frivillige og ansatte. Vi presiserer at det er ulike meninger i organisasjonen noe som er utviklende for oss som organisasjon. Vi takker for muligheten til \u00e5 komme med innspill til Rush\u00e5ndhevingsutvalget.<br \/>\nV\u00e5re medlemmer best\u00e5r av mennesker med rusrelaterte og psykiske utfordringer. Vi er opptatt av at aktivitet er n\u00f8kkelen til suksess for alle mennesker i hele verden uansett st\u00e5sted. Det \u00e5 ha tilh\u00f8righet og f\u00e5 utvikle seg i samspill med andre mennesker gjennom ulike typer aktiviteter er god helse. \u00c5 etablere nye gode relasjoner er god hjernehelse og er dokumenter som det beste vi kan tilrettelegge for m\u00e5lgruppen.<br \/>\nMandatet tar utgangspunkt i \u00e5 ikke straffe personer med rusavhengighet. Dette st\u00f8tter FFHR fullt ut. Det er allikevel viktig at man ikke glemmer de unge som eksperimenterer med rus.<br \/>\nAvdekking av ungdom<br \/>\nUtvalget er bedt om \u00e5 utrede \u00abom de straffeprosessuelle virkemidlene politiet har til r\u00e5dighet i dag, er egnet til effektivt \u00e5 kunne avdekke narkotikabruk hos unge, og dr\u00f8fte og begrunne hvilke konkrete virkemidler politiet eventuelt har behov for\u00bb. Dette vil vi g\u00e5 n\u00e6rmere inn p\u00e5 i p\u00e5f\u00f8lgende avsnitt.<br \/>\nV\u00e5r st\u00f8rste bekymring slik situasjonen er n\u00e5, er knyttet til at mange unge som eksperimenterer med rus ikke avdekkes av politiet, og derfor ikke sluses inn i hjelpeapparatet. Riksadvokatens brev av<br \/>\n9. april og 13. mai 2022 tydeliggjorde begrensningene for bruk av tvangsmidler i avdekking av mindre alvorlige narkotikasaker. Disse begrensningene inneb\u00e6rer at politiet i mindre grad har mulighet til \u00e5 sikre tilstrekkelig bevis for bruk av rusmidler som kan benyttes ved en rettslig avgj\u00f8relse, slik som biologiske pr\u00f8ver. Dette gj\u00f8r det vanskeligere \u00e5 opprette saker i tilfeller der rusbruk blir avdekket. Resultatet er at antall saker for bruk og besittelse av mindre mengder narkotika til eget bruk falt over hele landet mellom 2018 og 2022.<br \/>\nDet er positivt at politiet ikke lenger bruker tvangsmidler som er uforholdsmessige, og FFHR \u00f8nsker ikke at politiet skal f\u00e5 tilbake de gamle tvangsmidlene. V\u00e5r bekymring gjelder de unge som ikke f\u00e5r den hjelpen de trenger som f\u00f8lge av at rusbruken ikke avdekkes. Unge i eksperimenteringsfasen trenger tidlig intervensjon for \u00e5 hindre at problemene blir for store.<br \/>\nSamtidig som det rapporteres om et fall i antall narkotikasaker, ser vi en \u00f8kning i bruk av sterkere narkotiske stoffer i mange ungdomsmilj\u00f8er. Blant ungdom p\u00e5 videreg\u00e5ende skoler i Oslo er kokainbruken tredoblet siden 2018. Det er med andre ord ingenting som tilsier at ungdom ruser seg mindre. I befolkningen for \u00f8vrig er narkotikabruken stabil, if\u00f8lge FHI. V\u00e5re medlemmer, ansatte og frivillige som jobber tett p\u00e5 unge, melder om ungdom som er sv\u00e6rt bekymret for \u00f8kt normalisering og mer \u00e5penlys bruk av illegale rusmidler. Denne bekymringen har vi ogs\u00e5 sett gjennom utallige medieoppslag de siste \u00e5rene.<br \/>\nFFHR st\u00f8tter bruk av alternative reaksjoner som oppm\u00f8teplikt for r\u00e5dgivende enhet for russaker. Denne typen reaksjon brukes langt p\u00e5 vei allerede, men fordi oppm\u00f8te er knyttet til p\u00e5taleunnlatelse med vilk\u00e5r, st\u00e5r enhetene n\u00e5 n\u00e6rmest tomme. I februar hadde r\u00e5dgivende enhet i Trondheim f\u00e5tt inn \u00e9n person siden opprettelsen h\u00f8sten 2022, if\u00f8lge Klassekampen. En ringerunde NRK gjorde for ett \u00e5r siden, viste at det samme gjelder i Oslo, Bergen, Stavanger og Drammen: f\u00e5 eller ingen har blitt henvist til de rusr\u00e5dgivende enhetene.<br \/>\nR\u00e5dgivende enhet er en anledning til \u00e5 hjelpe personer som kanskje ikke \u00f8nsker oppf\u00f8lging der og da, men som likevel kan trenge hjelp og st\u00f8tte til \u00e5 komme ut av et uheldig m\u00f8nster. Oppf\u00f8lgingsl\u00f8pet b\u00f8r inneholde et minimum av hva man kan kreve av hjelp fra kommunen dersom man har problemer med rus. Det b\u00f8r inkludere et visst antall m\u00f8ter med helsesykepleiere eller andre med helse- og sosialfaglig kompetanse, hjelp til \u00e5 fullf\u00f8re skole eller st\u00e5 i jobb, insentiver til \u00e5 delta p\u00e5 fritidsaktiviteter og fritidstilbud samt involvering av foresatte i saker med mindre\u00e5rige.<br \/>\nVi \u00f8nsker at r\u00e5dgivende enhet frigj\u00f8res fra kravet om straffesak som vilk\u00e5r for oppm\u00f8te, og oppfordrer utvalget til \u00e5 se til Oslo og Stavanger for en bredere tiln\u00e6rming.<br \/>\nI Oslo og Stavanger har de \u00e5pnet for at ikke bare dem som blir fanget opp av politiet kan benytte seg av og henvise til r\u00e5dgivende enhet, men at alle innbyggere og kommunalt ansatte, som for eksempel l\u00e6rere, helsesykepleiere og foresatte, kan s\u00f8ke r\u00e5d og st\u00f8tte hos enheten. Den r\u00e5dgivende enheten blir dermed en inngangsport til andre kommunale tilbud, som for eksempel Mottaks- og oppf\u00f8lgingssenteret i Stavanger.<br \/>\nVi st\u00f8tter en slik tiln\u00e6rming siden den ser forebyggende virksomhet i et st\u00f8rre perspektiv og spiller p\u00e5 flere yrkesgrupper som st\u00e5r tett p\u00e5 ungdommene. Da blir ikke politiet den eneste inngangsporten til r\u00e5dgivende enhet, men \u00e9n av mange. En slik tiln\u00e6rming krever likevel at den som har et problematisk forhold til rusmidler anerkjenner dette og s\u00f8ker hjelp p\u00e5 eget initiativ, og det l\u00f8ser heller ikke de direkte utfordringene knyttet til politiets avdekkende rolle.<\/p>\n<p>Reaksjon ved brudd p\u00e5 forbudet<br \/>\nFFHR har i mange \u00e5r st\u00f8ttet utviklingen om \u00e5 vri reaksjonen p\u00e5 bruk og besittelse av narkotika i retning av helserettede tiltak, og stiller oss bak at personer med rusproblemer ikke skal f\u00e5 b\u00f8ter eller fengsel som f\u00f8lge av sin narkotikabruk. Vi st\u00f8tter utvalgets mandat om \u00e5 \u00ablegge til grunn at rusavhengige i alminnelighet ikke skal ilegges f\u00f8lbare straffereaksjoner\u00bb.<\/p>\n<p>N\u00e5r utvalget er bedt om \u00e5 \u00abforesl\u00e5 lovendringer som s\u00f8rger for at fengsel ikke lenger blir straffereaksjon for brudd p\u00e5 legemiddelloven\u00bb, anser vi dette som en lovfesting av gjeldende praksis. N\u00e5r tungt rusavhengige blir tatt for bruk og besittelse, m\u00e5 de m\u00f8tes med tilbud om helsehjelp, men ogs\u00e5 botilbud og ulike aktivitetstiltak. M\u00e5let m\u00e5 v\u00e6re \u00e5 forbedre den totale livssituasjonen og motivere for livsendring.<\/p>\n<p>FFHR \u00f8nsker en differensiert reaksjonsmodell i m\u00f8te med mennesker som bryter forbudet mot narkotika. Modellen m\u00e5 v\u00e6re en \u00e5pen d\u00f8r inn til dialog, st\u00f8tte, hjelp og behandling for dem som trenger det, samtidig som forbudets allmennpreventive effekt opprettholdes og det forebyggende arbeidet styrkes. Personer med en etablert rusavhengighet trenger en annen type oppf\u00f8lging enn en rekreasjonsbruker eller en ungdom i utpr\u00f8vingsfasen. M\u00e5let m\u00e5 v\u00e6re \u00e5 forbedre livssituasjonen for mennesker med rusavhengighet, og \u00e5 forebygge negativ utvikling for de unge.<\/p>\n<p>I mandatet skriver departementet at \u00abutvalget skal s\u00e5 langt som mulig foresl\u00e5 et presist og tydelig rettslig innhold i begrepet rusavhengig, som ogs\u00e5 kan v\u00e6re operativt for politiets f\u00f8rstelinje\u00bb. En differensiering i loven av hvem som er rusavhengige og ikke er etter v\u00e5rt syn ikke forenelig med likhetsprinsippet i Grunnloven \u00a798. Et alternativ er \u00e5 differensiere mellom ulike grupper i reaksjonsfastsettelsen, slik blant andre jussprofessor J\u00f8rn Jacobsen tar til orde for. Slik vil loven v\u00e6re   lik for alle, samtidig som det utvises forskjell i reaksjonsfastsettelsen. Da kan ulike personlige og formildende forhold vektlegges, som for eksempel avhengighet til rusmidler.<\/p>\n<p>Slik vi ser det, er hovedutfordringen i dagens kriminaliserte modell at politiet ikke kan fremskaffe bevis som er holdbare i retten, og dermed velger \u00e5 ikke prioritere bruk- og besittelsessaker. Det hersker ogs\u00e5 usikkerhet blant tjenestepersoner om hvilket handlingsrom som finnes innenfor dagens regelverk. Dette f\u00f8rer til at sv\u00e6rt f\u00e5 fanges opp for narkotikabruk, og n\u00e6r ingen f\u00e5r helsehjelp, stikk i strid med Stortingets \u00f8nske. For \u00e5 l\u00f8se dette m\u00e5 man enten finne m\u00e5ter politiet kan bevise rusbruk, senke beviskravet eller utvide definisjonen av hva som er forholdsmessig.<\/p>\n<p>En alternativ tiln\u00e6rming er en modell der narkotika fortsatt er forbudt, men reaksjonene flyttes fra straffeloven til forvaltningsloven. I en slik modell vil politiet skrive ut et forh\u00e5ndsvarsel om gebyr til alle som blir tatt for bruk og besittelse av sm\u00e5 mengder narkotika til eget bruk, som en reaksjon p\u00e5 lovbruddet. Forh\u00e5ndsvarselet blir sendt til r\u00e5dgivende enhet som innkaller til samtale med den det gjelder. Det er r\u00e5dgivende enhet som etter en skj\u00f8nnsmessig helhetsvurdering avgj\u00f8r om personen har en rusmiddelavhengighet. I vurderingen vil tidligere rushistorikk og eventuell behandlingshistorikk st\u00e5 sentralt. Ogs\u00e5 tidligere straffereaksjoner for narkotikarelaterte forhold og vedkommendes generelle livssituasjon vil v\u00e6re av betydning, slik H\u00f8yesterett la til grunn i HR-2022-733-A.<\/p>\n<p>Et kriterium som kan vektlegges i vurderingen kan v\u00e6re om vedkommende har krav p\u00e5 pasientrettigheter i TSB, eller om vedkommende mottar andre hjelpetilbud for rusavhengigheten sin. Her er det viktig \u00e5 utvise skj\u00f8nn, og ikke gj\u00f8re absolutte grensedragninger mellom hvem som har en rusavhengighet og ikke. Slik som ved enhver annen avhengighet er det glidende overganger, og dette er noe som m\u00e5 komme vedkommende til gode.<\/p>\n<p>Ved \u00e5 legge vurderingen til r\u00e5dgivende enhet slipper politiet \u00e5 foreta en vurdering. Rusavhengighet er en sykdom, og vurdering av alvorlighetsgrad b\u00f8r foretas av kvalifisert helsepersonell, ikke politi. Etter en helhetsvurdering kan r\u00e5dgivende enhet velge \u00e5 frafalle gebyret for personer med en rusmiddelavhengighet, og slik oppn\u00e5 regjeringens m\u00e5lsetning om at \u00abrusavhengige i alminnelighet ikke skal ilegges f\u00f8lbare straffereaksjoner\u00bb.<\/p>\n<p>R\u00e5dgivende enhet kan etter forvaltningsloven p\u00e5legge to til tre oppm\u00f8ter til samtale. Etter de p\u00e5lagte m\u00f8tene vil overtredelsesgebyret frafalle. Ved manglende oppm\u00f8te kan r\u00e5dgivende enhet velge \u00e5 ilegge overtredelsesgebyret. Gebyret b\u00f8r gj\u00f8res inntektsavhengig, slik som ved trafikkforseelser.<\/p>\n<p>Samtaler hos r\u00e5dgivende enhet er forpliktende, men kan ikke defineres som helsehjelp. M\u00e5let med samtalene er \u00e5 avdekke hvilke behov den enkelte person har for videre oppf\u00f8lging, helsehjelp eller annen st\u00f8tte, og motivere personen til \u00e5 motta denne hjelpen.<\/p>\n<p>Forh\u00e5ndsvarselet skrives ut som en reaksjon p\u00e5 brudd p\u00e5 forbudet mot bruk og besittelse, ikke for manglende oppm\u00f8te hos r\u00e5dgivende enhet. Slik blir det tydelig at forbudet ligger fast, og at brudd medf\u00f8rer en reaksjon. Dette vil gi en sterk signaleffekt til unge.<\/p>\n<p>Ungdom som eksperimenterer med rus, vil kunne p\u00e5legges to til tre oppm\u00f8ter for r\u00e5dgivende enhet. Her vil de kunne motivere til videre oppf\u00f8lging i helsevesenet. Der dagens oppf\u00f8lging virker best, tilbys man et forpliktende l\u00f8p der man f\u00e5r hjelp til \u00e5 l\u00f8se de bakenforliggende \u00e5rsakene til rusen, samtaler med helsesykepleier\/psykolog el. eller hjelp til \u00e5 f\u00e5 livet p\u00e5 stell med skole, jobb, bolig og fritidstilbud. De beste tilbudene til unge b\u00f8r brukes som modell for tilbud til unge under 18, og gjerne opp til 25 \u00e5r.<br \/>\nModellen forutsetter ogs\u00e5 at det opprettes en kommunikasjonskanal mellom r\u00e5dgivende enhet og p\u00e5talemyndigheten, som gj\u00f8r kontakten mellom de to enkel og ubyr\u00e5kratisk. Utvalget m\u00e5 vurdere hvilken informasjonsutveksling som er mulig innenfor rammene av taushetsplikten, og om det eventuelt m\u00e5 gj\u00f8res endringer for \u00e5 gi r\u00e5dgivende enhet tilgang til helseinformasjon som er n\u00f8dvendig for \u00e5 gj\u00f8re vurderingen.<br \/>\nPersonen som blir ilagt eller f\u00e5r forh\u00e5ndsvarsel om overtredelsesgebyr for bruk og\/eller besittelse av narkotika, kan klage p\u00e5 vedtak i tr\u00e5d med forvaltningsloven. Beviskravet i en slik tiln\u00e6rming er klar sannsynlighetsovervekt, alts\u00e5 at det kreves noe mer enn alminnelig sannsynlighetsovervekt. Dette er et lavere beviskrav enn i en kriminalisert modell.<br \/>\nEn modell med oppf\u00f8lging i forvaltningsloven vil kunne gi langt mer forpliktende oppf\u00f8lging for unge enn hva som er tilfelle i dagens situasjon. Man vil ogs\u00e5 oppn\u00e5 en tydeliggj\u00f8ring av forbudet, ved at brudd medf\u00f8rer en reaksjon. P\u00e5 denne m\u00e5ten markeres ulovligheten ved handlingen, samtidig som reaksjonen inneb\u00e6rer en lavere grad av stigma enn en strafferettslig reaksjon.  Et annet fordelaktig aspekt er at bruddet ikke vil gi grunnlag for at gebyret kan inndrives gjennom fengselsstraff dersom vedkommende ikke betaler, i tr\u00e5d med Stortingets anmodningsvedtak 3. juni 2021 nr. 1114.<\/p>\n<p>Register<br \/>\nDersom oppf\u00f8lgingen av narkotikabruk flyttes til forvaltningsloven, fjernes koblingen som i dag ligger til registrering p\u00e5 rullebladet. Rullebladet er en viktig del av samfunnets forebyggende innsats, og brukes i sikkerhets\u00f8yemed. Vi mener narkotikabruk fortsatt b\u00f8r registreres, slik som det gj\u00f8res blant annet i Portugal. Utvalget b\u00f8r utrede hvordan dette best kan implementeres, og om det er forholdsmessig med et slikt register hvis forholdet ikke lenger er straffbart etter straffeloven.<\/p>\n<p>Registrering er viktig b\u00e5de n\u00e5r det gjelder tilbakefall og fordi bruk av narkotika kan p\u00e5virke skikketheten til \u00e5 utf\u00f8re jobben i en rekke yrker: for eksempel piloter, kirurger og yrkessj\u00e5f\u00f8rer. Gjentatt narkotikabruk kan ogs\u00e5 v\u00e6re relevant i forbindelse med v\u00e5pentillatelser.<\/p>\n<p>Adgang til og plikt til \u00e5 varsle arbeidsgiver i saker som omfatter ansatte i yrker der denne type problemer kan utgj\u00f8re en risiko for andre, m\u00e5 utredes og fors\u00f8kes ivaretatt. Dette gjelder ogs\u00e5 muligheten til \u00e5 be om plettfritt register for de yrkene som i dag benytter seg av dette ved ansettelse.<\/p>\n<p>P\u00e5 samme m\u00e5te som i strafferegisteret, b\u00f8r man legge inn et system for foreldelse eller fjerning av registrering ved gjennomf\u00f8ring av p\u00e5lagte oppf\u00f8lgingstiltak. For ungdom b\u00f8r det v\u00e6re en automatikk i at saken foreldes etter to til tre \u00e5r. Dette kan l\u00f8se utfordringen som ligger i at ett enkelt feiltrinn med bruk av narkotika kan \u00f8delegge livsmuligheter, men samtidig ivareta samfunnets behov for sikkerhet. For voksne, for eksempel over 25 \u00e5r, kan foreldelsestiden v\u00e6re lengre, for eksempel fem \u00e5r.<\/p>\n<p>Betydningen av forbudet<br \/>\nFFHR stiller seg positive til at regjeringen i mandatet er tydelig p\u00e5 at forbudet ligger fast. For \u00e5 ivareta den allmennpreventive effekten av forbudet, er oppdagelsesrisikoen sentral. Brudd p\u00e5 forbudet m\u00e5 f\u00e5 en reaksjon.<br \/>\nEn unders\u00f8kelse fra FHI (2021) viser hvor viktig h\u00e5ndheving av forbudet er for ungdoms tilb\u00f8yelighet til \u00e5 bruke illegale rusmidler. 64 prosent av unge p\u00e5 videreg\u00e5ende oppga at de har latt v\u00e6re \u00e5 bruke cannabis fordi de ikke vil gj\u00f8re noe ulovlig. Litt mer enn halvparten (53 prosent) oppga at de ikke vil bli tatt av politiet som grunn til \u00e5 ikke bruke.<br \/>\nI dagens situasjon der politiet ikke lenger prioriterer avdekking av narkotikabruk like h\u00f8yt som tidligere, er oppdagelsesrisikoen redusert. Vi er derfor bekymret for at forbudet er p\u00e5 vei til \u00e5 miste sin allmennpreventive virkning. Dette ser man allerede eksempler p\u00e5 blant unge. V\u00e5re medlemmer som jobber med forebygging og behandling av rusproblemer hos unge, melder at mange unge oppfatter narkotika som tiln\u00e6rmet lovlig.<br \/>\nSkal vi lykkes med \u00e5 opprettholde den allmennpreventive virkningen av forbudet, m\u00e5 brudd p\u00e5 forbudet avdekkes og medf\u00f8re en reaksjon.<\/p>\n<p>Politiets rolle<br \/>\nPolitiets unike posisjon gj\u00f8r at de spiller en viktig rolle i det rusforebyggende arbeidet, og er en del av samfunnets verkt\u00f8ykasse for \u00e5 fange opp personer som er p\u00e5 vei i en uheldig retning. Deres posisjon gj\u00f8r at politiet har en rolle som andre akt\u00f8rer ikke kan spille. De er allikevel ikke den eneste yrkesgruppa som skal drive forebyggende arbeid. Andre akt\u00f8rer som helsesykepleiere, l\u00e6rere, psykologer, milj\u00f8arbeidere og utekontakten m\u00e5 ogs\u00e5 ha en rolle.<\/p>\n<p>Som nevnt i bakgrunnen til utvalgets mandat er mange politifolk usikre p\u00e5 gjeldende regelverk for bruk av tvangsmidler i saker som omhandler bruk og besittelse av mindre mengder narkotika til eget bruk. FFHR mener det finnes et betydelig rom innenfor dagens lovverk der politiet fortsatt kan spille en forebyggende rolle. Det er viktig at utvalget ser p\u00e5 m\u00e5ter \u00e5 tydeliggj\u00f8re dette rommet p\u00e5. Hva arbeidet skal innbefatte og innenfor hvilke retningslinjer det skal f\u00f8lge, b\u00f8r presiseres gjennom en egen veileder for forebyggende arbeid.<\/p>\n<p>I en modell med oppf\u00f8lging etter forvaltningsloven, b\u00f8r utvalget se p\u00e5 muligheten for visitasjon av person, gjenstand eller oppbevaringssted. Her kan utvalget for eksempel se til Rusreformutvalgets forslag til hjemmel for visitasjon.<\/p>\n<p>Terskelverdier<br \/>\nFFHR mener det b\u00f8r innf\u00f8res lavere terskelverdier enn det H\u00f8yesterett la til grunn i HR-2022-731-A. Som det p\u00e5pekes i mandatet, gjelder lovendringene som beskrives i Hurdalsplattformen bruk og besittelse av \u00abmindre brukerdoser\u00bb.<\/p>\n<p>I HR-2022-731-A vises det til terskelverdiene foresl\u00e5tt i Prop. 92 L (2020\u20132021), utgj\u00f8r et \u00abnaturlig utgangspunkt for vurderingen av hvor en veiledende grense b\u00f8r ligge\u00bb. Solberg-regjeringen foreslo at p\u00e5taleunnlatelse skulle v\u00e6re reaksjonen for befatning med heroin, kokain og amfetamin mellom 2 og 5 gram. Over 5 gram skulle ansees som salg\/oppbevaring. H\u00f8yesterett har derfor lagt til grunn at 4 gram heroin i HR-2022-731-A er \u00e5 anse som til \u00abeget bruk\u00bb. I dommen st\u00e5r det at \u00abUteseksjonen har opplyst at vanlig kj\u00f8p av heroin til eget forbruk varierer fra 0,2 til 5 gram. For amfetamin er intervallet 0,1 til 5 gram, mens vanlig kj\u00f8p av kokain for egen bruk varierer mellom 0,5 og 5 gram\u00bb.<\/p>\n<p>T\u00e5legrensen for rusmidler avhenger av hvor lenge man har brukt rusmiddelet, og i hvor store doser. Lang tids bruk f\u00f8rer til st\u00f8rre t\u00e5legrense fordi toleransen for rusvirkningen blir h\u00f8yere. I sitt h\u00f8ringssvar til Rusreformutvalget skriver Folkehelseinstituttet at 5 gram heroin gir mulighet for heroinp\u00e5virkning i fem d\u00f8gn for tilvendte brukere. Dette forutsetter et forbruk p\u00e5 rundt 1 gram i d\u00f8gnet.<\/p>\n<p>Ikke-tilvendte brukere har en langt lavere toleranse for de ulike rusmidlene. En dose som gir rus for en tilvendt bruker, kan v\u00e6re d\u00f8delig for en som ikke er tilvendt. If\u00f8lge FHI utgj\u00f8r en rusdose for en ikke-tilvendt bruker rundt 67 mg heroin, 79 mg kokain og 179 mg amfetamin. Antall rusdoser ved 5 g av de ulike stoffene tilsvarer 75 rusdoser av heroin, 63 rusdoser kokain og 28 rusdoser amfetamin.<\/p>\n<p>I fastsettelsen av terskelverdier for hva som skal utgj\u00f8re en brukerdose, m\u00e5 utvalget balansere hensynet til ungdom i utpr\u00f8vingsfasen med hensynet til personer med en etablert ruslidelse. FFHR er kritiske til terskelverdier som gir ungdom mulighet til \u00e5 oppbevare flere titalls rusdoser. Hvis terskelverdiene settes for h\u00f8yt, vil unge som vurderes \u00e5 ha et rusproblem kunne oppbevare store mengder narkotika p\u00e5 seg, selv om de har lavere toleranse. Vi mener terskelverdiene b\u00f8r speile den store forskjellen mellom tilvendte og ikke-tilvendte brukere og legge til grunn at ungdom som sliter med rus m\u00e5 fanges opp tidlig. H\u00f8ye terskelverdier gir ogs\u00e5 st\u00f8rre spredningsfare, ved at st\u00f8rre mengder narkotika er lett \u00e5 dele opp i mindre brukerdoser og selge videre.<\/p>\n<p>P\u00e5 den annen side vil for lave terskelverdier f\u00f8re til at oppbevaring av narkotika som for mange med en etablert ruslidelse er nok til noen dagers bruk, bli definert som salg. Vi mener definisjonen av hva som utgj\u00f8r en brukerdose m\u00e5 tilsvare to til tre dagers bruk for en tilvendt bruker, for \u00e5 hindre at denne gruppa ender i straffesporet.<\/p>\n<p>Avgj\u00f8relsene i H\u00f8yesterett viser at domstolene n\u00e5 hensyntar personer med ruslidelser i st\u00f8rre grad enn f\u00f8r. De vil kunne utm\u00e5le straffutm\u00e5lingsfrafall dersom vedkommendes historikk og livssituasjon tilsier det. FFHR anser derfor at en del av hensynet til personer med en rusavhengighet er ivaretatt gjennom domstolenes endrede praksis og at terskelverdiene derfor kan senkes noe sammenlignet med de som ble foresl\u00e5tt i Prop. 92 L (2020\u20132021).<\/p>\n<p>FFHR forutsetter at man kun kan oppbevare gitte terskelverdier av ett stoff om gangen. Utvalget m\u00e5 allikevel hensynta at samtidig bruk av flere stoffer ofte forekommer blant personer med en rusavhengighet. Det b\u00f8r ogs\u00e5 fremkomme av utvalgets forslag til terskelverdier hvilken tidsperiode innehavet antas \u00e5 gjelde for.<\/p>\n<p>Ellers ser FFHR med kritiske \u00f8yne p\u00e5 sammensettingen av personer i Rush\u00e5ndshevingutvalget. Brukerorganisasjonene med ulike perspektiver burde v\u00e6rt representert i langt st\u00f8rre grad.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Innspill til Rush\u00e5ndhevingsutvalget FFHR er en organisasjon p\u00e5 rusfeltet, som jobber for en bedre og helhetlig ruspolitikk. Vi uttaler oss p\u00e5 vegne av v\u00e5re medlemmer, frivillige og ansatte. Vi presiserer at det er ulike meninger i organisasjonen noe som er utviklende for oss som organisasjon. Vi takker for muligheten til \u00e5 komme med innspill til\u2026<\/p>\n","protected":false},"author":3298,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"dss_simple_post_excerpt":"","dss_show_featured_image":true,"footnotes":""},"categories":[3,6,1],"tags":[],"class_list":["post-488","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-innspill","category-organisasjoner","category-ukategorisert"],"language":"nb-NO","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/rushandhevingsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/488","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/rushandhevingsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/rushandhevingsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/rushandhevingsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3298"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/rushandhevingsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=488"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/rushandhevingsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/488\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":707,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/rushandhevingsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/488\/revisions\/707"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/rushandhevingsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=488"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/rushandhevingsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=488"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/rushandhevingsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=488"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}