Som sosionom videreutdannet innen rus\/psykisk helse og innen kriseh\u00e5ndtering og traumebehandling, og er ansatt p\u00e5 rusfeltet der jeg daglig m\u00f8ter personer som bruker rusmidler og personer som strever med avhengighet, \u00f8nsker jeg \u00e5 gi mitt innspill til Rush\u00e5ndhevingsutvalget.
\nJeg gir her mitt innspill p\u00e5 utvalgets sammensetning og noen deler av mandatet, som jeg opplever som viktig \u00e5 adressere. Det er mer i mandatet jeg gjerne skulle gitt mitt innspill til, men har valgt \u00e5 avgrense det til noen hovedpunkter.<\/p>\n
Jeg stiller meg kritisk til utvalgets sammensetning. Det er et sv\u00e6rt smalt utvalg som er nedsatt til \u00e5 utrede mandatet. Utvalget best\u00e5r kun av juridisk kompetanse, og etter min faglige vurdering er det mangelfullt at det ikke er inkludert verken kompetanse p\u00e5 avhengighet, rusmedisin, fagfolk eller brukerrepresentanter. Dette ettersom mandatets innhold omhandler begreper, tilstand og diagnoser som s\u00e6rlig h\u00f8rer til fagfeltet for avhengighet og rusmedisin. Utvalget kunne derfor ogs\u00e5 med fordel hatt representanter fra kriminologi, sosiologi, sosialt arbeid og forskning \u2013 som har rusfeltet som sitt fagomr\u00e5de.<\/p>\n
Personer med erfaringskompetanse fra bruk av rus, avhengighet kan bedre enn noen, gi et innblikk i hvordan straff stigmatiserer, segregerer, skader – og b\u00e5de skaper og \u00f8ker \u00f8ker utenforskap fra verdifull samfunnsdeltagelse.<\/p>\n
Frykten for straff hindrer hjelpes\u00f8kende atferd og kan i verste konsekvens f\u00f8re til d\u00f8dsfall som kunne v\u00e6rt avverget. Unders\u00f8kelser og hendelser som har v\u00e6rt beskrevet av personer som har opplevd det viser at folk lar ikke t\u00f8r \u00e5 ringe n\u00f8detatene i n\u00f8dsituasjoner der rus er involvert. De t\u00f8r ikke \u00e5 anmelde lovbrudd som vold og overgrep fordi rus var involvert. De t\u00f8r ikke \u00e5 opps\u00f8ke hjelpeapparatet om de opplever utfordringer med rus p\u00e5 et tidlig stadium. De t\u00f8r ikke \u00e5 fortelle lege, psykolog, psykiater eller annet helsepersonell om rusbruk.
\nDette p\u00e5 grunn av frykt for straff \u2013som f\u00f8rer med seg negative offentlige og sosiale sanksjoner, sosial utestengelse og at kroppslig invaderende og krenkende unders\u00f8kelser og tester avkreves. Frykt for stigmatisering og mistenkeliggj\u00f8ring som f\u00f8rer til at hjelpetilbud, skoletilbud, behandling, oppf\u00f8lging og medisinering bortfaller eller aldri blir gitt.
\nDenne frykten for straff gir mange mennesker store sosiale og personlige konsekvenser som ofte f\u00f8lger dem i lang tid.<\/p>\n
Rush\u00e5ndhevingsutvalgets mandat fremst\u00e5r som en bestilling fra regjeringen om \u00e5 finne mulighet og handlingsrom til \u00e5 f\u00e5 straffet personer som bruker rusmidler og av personer som har en avhengighetslidelse. Dette opplever jeg som at regjeringen \u00f8nsker \u00e5 reversere de sm\u00e5 fremskrittene som er gjort p\u00e5 rusfeltet de siste \u00e5rene som handler om \u00e5 ivareta rusbrukere sin rettsikkerhet og deres rettigheter.<\/p>\n
Det er dessuten sv\u00e6rt bekymringsfullt og igjen kritikkverdig at mandatet tilsynelatende g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 innf\u00f8rt de uforholdsmessige tvangsmidlene politiet systematisk har brukt ulovlig mot folk som har v\u00e6rt mistenkt for mindre narkotikalovbrudd i ti\u00e5r. Som politietaten offentlig har beklaget og som staten utbetaler erstatning for til de som urettmessig og uten hjemmel i lov har blitt utsatt for. Og verst av alt at det er \u00f8nskelig fra regjeringen \u00e5 innf\u00f8re dem s\u00e6rskilt mot ungdom.<\/p>\n
\u00abDen rettslige avgrensningen av begrepet rusavhengig. Utvalget skal s\u00e5 langt som mulig foresl\u00e5 et presist og tydelig rettslig innhold i begrepet rusavhengig, som ogs\u00e5 kan v\u00e6re operativt for politiets f\u00f8rstelinje\u00bb<\/p>\n
Politiet har ingen forutsetning for \u00e5 inneha kompetanse til \u00e5 avgj\u00f8re om en person lider av avhengighet eller ikke. Heller ikke \u00e5 kunne vurdere grader avhengighet. Dette er ikke en del av polititjenestepersoners utdanning eller yrkesut\u00f8velse, og kan heller ikke med letthet bli det. Dette er ikke engang en enkel og avklart disiplin med klare kriterier innen avhengighetsforskning eller rusmedisin for folk med kompetanse og erfaring p\u00e5 omr\u00e5det.
\nDifferensiering av ulike mennesker i lovverk, og graderingen av avhengighet, bryter klart med Grunnloven \u00a7 98 \u00abAlle er like for loven. Intet menneske m\u00e5 utsettes for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling.\u00bb \u00c5 innf\u00f8re en rettslig avgrensning av begrepet rusavhengig vil v\u00e6re en slik grunnlovsstridig differensiering.<\/p>\n
Sammenblandingen mellom justis og helse ogs\u00e5 vist seg \u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt komplisert uten at en avkriminalisering er p\u00e5 plass i forkant. Det kommer tydelig frem fra erfaring med de kommunale R\u00e5dgivende enhetene for russaker. Her er hovedutfordringen det etisk uforsvarlige ved at helsepersonell blir satt til \u00e5 utf\u00f8re en straffereaksjon og samtidig tilby hjelp. De r\u00e5dgivende enhetene er et sammensurium av lite gjennomtenkte f\u00f8ringer. Som rustesting enheten er p\u00e5lagt \u00e5 gjennomf\u00f8re: rustesting en skal gjennomf\u00f8res etter prosedyre for sanksjon\u00e6re pr\u00f8ver, pr\u00f8vetakingen er ikke er \u00e5 anse som helsehjelp, oppm\u00f8te og pr\u00f8vetakingen skal ikke nedtegnes i helsefaglig journal, helsepersonell som har personen i behandling skal ikke utf\u00f8re testingen -og fastlege derfor ikke er egnet teststed. Dette gj\u00f8r det umulig for mange kommuner, spesielt da sm\u00e5 kommuner, \u00e5 drifte de R\u00e5dgivende enhetene verken etisk forsvarlig eller helsefaglig og sosialfaglig forsvarlig.<\/p>\n
R\u00e5dgivningen skal v\u00e6re generell og skal ikke v\u00e6re helsehjelp, men forsvarlighetskravet gjelder, journalf\u00f8ringen av dette skal ikke nedtegnes i noen helsefaglig journal.
\nP\u00e5lagt oppm\u00f8te ved de R\u00e5dgivende enhetene er en straffereaksjon og krever en domfellelse eller p\u00e5taleunnlatelse – der beviskravet er n\u00e5dd.
\nAlts\u00e5 et sammensurium og et totalt absurd kaos som ikke lar seg forsvarlig gjennomf\u00f8re, men som kommunene like fullt er lovp\u00e5lagt \u00e5 ha opprettet -og som Rush\u00e5ndhevingsutvalget er satt til \u00e5 utrede hvordan \u00e5 utvide innholdet i enhetene. Dette tilsynelatende uten \u00e5 skulle rette opp i noen av de tydelige problemene enheten f\u00f8rer med seg.<\/p>\n
Jeg anbefaler med bakgrunn i dette at utvalget ikke gjennomf\u00f8rer dette oppdraget og legger ned arbeidet med en tilbakemelding til regjeringen om hvorfor denne utredningen ikke forsvarlig lar seg gjennomf\u00f8re etter det mandatet de er gitt. Dette med bakgrunn i norske borgere sin rettssikkerhet og rettigheter; deres rettigheter blant annet etter Norges grunnlov \u00a798, Den europeiske menneskerettskonvensjon \u00a78 og FN\u2019s barnekonvensjon.<\/p>\n
Regjeringen b\u00f8r s\u00f8rge for en tryggere og mer human ruspolitikk, og ta til seg kunnskapsbasert faglige og brukerrepresentanters innspill i arbeidet med \u00e5 sikre rettsikkerhet for personer som bruker rusmidler, skadereduksjon og \u00e5 bedre levevilk\u00e5rene for personer som bruker rusmidler. Ikke sette ned utvalg med en bestilling om \u00e5 utrede hvordan de kan skape en mer inhuman og utrygg ruspolitikk som skaper st\u00f8rre forskjeller og st\u00f8rre gap mellom de potensielt skadelige subkulturene og hovedkulturen, kriminaliseringen og straffetrusselen skaper.<\/p>\n