Frelsesarmeen vil med dette levere v\u00e5re innspill til Rush\u00e5ndhevingsutvalget. Vi mener det er en stor svakhet at utvalget ikke inkluderer rus-, helsefaglig og brukerkompetanse og anbefaler at dette hentes inn for \u00e5 styrke arbeidet.<\/p>\n
Vi mener videre at det prinsipielt og praktisk vanskelig \u00e5 skille mellom personer med rusavhengighet, begynnende rusavhengighet eller andre kategorier, selv for fagpersoner i rusfeltet med lang erfaring.<\/p>\n
Vi vil ogs\u00e5 p\u00e5peke at forebyggende arbeid b\u00f8r styrkes, og da fortrinnsvis blant andre faggrupper enn politiet. Forebyggende arbeid i kommunene blir dessverre ofte nedprioritert da det ikke er lovp\u00e5lagt. Forebyggende arbeid blant barn og unge bidrar sterkt til lavt rusbruk. Men ogs\u00e5 for personer som har, eller har hatt, rusproblemer, er forebyggende arbeid viktig. Det b\u00f8r derfor satses videre til meningsfylte aktiviteter for disse m\u00e5lgruppene.<\/p>\n
Videre vil vi svare p\u00e5 noen av sp\u00f8rsm\u00e5lene som ble stilt i h\u00f8ringsbrevet.<\/p>\n
\u2022\tLovregulering av en straffutm\u00e5lingsordning hvor det normalt skal reageres med straffutm\u00e5lingsfrafall eller p\u00e5taleunnlatelse overfor rusavhengige.
\nFrelsesarmeen stiller seg bak dreiningen bort fra straffesporet i mindre narkotikasaker for rusavhengige. Dette m\u00e5 formaliseres strafferettslig\/straffeprosessuelt for \u00e5 sikre rettssikkerhet og likebehandling p\u00e5 tvers av kommuner og politidistrikter. Det at man \u00f8nsker \u00e5 g\u00e5 bort fra forelegg, som har v\u00e6rt den klart vanligste reaksjonen i disse sakene, til straffutm\u00e5lingsfrafall eller p\u00e5taleunnlatelse anses som positivt. Hva ang\u00e5r p\u00e5taleunnlatelsen, m\u00e5 det presiseres hvorvidt vilk\u00e5r skal f\u00f8lge reaksjonen og i s\u00e5 fall hvilke. Skal pr\u00f8vetiden p\u00e5 to \u00e5r fortsatt v\u00e6re gjeldende (strpl \u00a7 69, 2. ledd)? En pr\u00f8vetid p\u00e5 to \u00e5r kan fremst\u00e5 uhensiktsmessig for rusavhengige i kontinuerlig konflikt med Legemiddellovens bestemmelser. Utover dette m\u00e5 det presiseres hvilke s\u00e6rvilk\u00e5r som anses hensiktsmessige i mindre narkotikasaker for rusavhengige. Det er s\u00e6rlig bokstavene d, e, f og k i Straffelovens \u00a7 37 som er av interesse for oss i denne sammenheng.<\/p>\n
Forskning har vist at s\u00e6rvilk\u00e5rene i en p\u00e5taleunnlatelse, herunder rustesting, kan v\u00e6re b\u00e5de inngripende og oppleves straffende. Samtidig st\u00f8tter Frelsesarmeen at de som har behov for helsehjelp og oppf\u00f8lging mottar denne. Utfordringene oppst\u00e5r gjerne n\u00e5r hjelp blir en betingelse i en straffegjennomf\u00f8ringsprosess. Vi argumenterer for at m\u00e5let om at rusavhengige ikke skal ilegges \u201cf\u00f8lbare straffereaksjoner\u201d m\u00e5 ta opp i seg sp\u00f8rsm\u00e5l om tvang og konsekvenser av brutte vilk\u00e5r, s\u00e5 vel som sp\u00f8rsm\u00e5l rundt vandel\/politiattest som kan gj\u00f8re straffereaksjoner \u201cf\u00f8lbare\u201d over lang tid. Dersom bruken av p\u00e5taleunnlatelser med vilk\u00e5r videref\u00f8res og\/eller intensiveres, m\u00e5 den gj\u00f8res enhetlig p\u00e5 tvers av regioner og forholdsmessig til lovbruddets art. Forholdsmessighet dreier seg blant annet om lengde og hyppighet p\u00e5 oppf\u00f8lging\/helsehjelp, samt tiltak som rustesting. P\u00e5taleunnlatelser uten vilk\u00e5r vil ikke reise de samme problemstillingene<\/p>\n
\u2022\tDen rettslige avgrensningen av begrepet rusavhengig
\n\u2022\tDen strafferettslige tiln\u00e6rmingen til personer med begynnende rusavhengighet.
\n\u2022\tHvilket beviskrav som skal gjelde for vurderingen av om gjerningspersonen skal anses som rusavhengig.
\n\u2022\tDen praktiske h\u00e5ndhevingen av et slikt reaksjonsregime, og hvilke utfordringer som kan oppst\u00e5 n\u00e5r avhengighet tillegges rettslig betydning i det strafferettslige sporet.<\/p>\n
Vi anerkjenner at denne rettslige grenseoppgangen byr p\u00e5 b\u00e5de store praktiske og etiske utfordringer. Dersom \u00b4rusavhengighet\u00b4 skal fungere som en formildende omstendighet, slik det legges opp til her, m\u00e5 omstendighetene rundt personens bruk og befatning med illegale rusmidler hensyntas. Dette fordrer en helhetlig tiln\u00e6rming til den enkeltes livssituasjon. Forhold som tidligere siktelser for brudd p\u00e5 Legemiddellovens bestemmelser, rusbehandling, boligsituasjon, arbeidsmarkedstilknytning, sykdomshistorikk etc. er alle elementer som kan inng\u00e5 som \u201cbeviskrav\u201d i vurderingen av rusavhengighet. Denne listen kunne v\u00e6rt b\u00e5de lengre og kortere, noe som synliggj\u00f8r hvor komplisert den praktiske h\u00e5ndhevingen av et slikt reaksjonsregime kan bli. Personer kan befinne seg i sv\u00e6rt s\u00e5rbare livssituasjoner, uten \u00e5 innfri noen av de ovennevnte kriteriene. P\u00e5 den annen side kan hensyn til omstendigheter, som for eksempel lokasjon for bruk og befatning med illegale rusmidler (lavterskeltiltak versus uteliv), f\u00f8re til uheldig forskjellsbehandling. Grunnleggende sett vil en helhetlig tiln\u00e6rming til mistenkte i mindre narkotikasaker v\u00e6re ressurskrevende, men ogs\u00e5 kunne bidra til \u00f8kt forst\u00e5else og humanitet i h\u00e5ndhevingen av narkotikabestemmelsene.<\/p>\n
\u2022\tSp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til politiets straffeprosessuelle tvangsmidler i mindre alvorlige narkotikasaker, herunder om det etter gjeldende rett er tilstrekkelig klare rammer for politiets tvangsmiddelbruk i saker som gjelder befatning med narkotika til eget bruk, og om politiet b\u00f8r gis tilgang til andre straffeprosessuelle virkemidler enn etter gjeldende rett.
\nP\u00e5 bakgrunn av Riksadvokatens understrekning av den rettslige skranken for tvangsmiddelbruk i i mindre narkotikasaker, anerkjenner vi viktigheten av \u00e5 innrette etterforskning av narkotikaomsetning mot dem som mistenkes for salg og ikke brukerne. Av dette f\u00f8lger det at s\u00e5kalt tredjemannsransaking, der rusmiddelbrukere ransakes for \u00e5 avdekke ukjente selgere, ikke b\u00f8r finne sted. Etterforskning av bruk\/besittelse til egen bruk og omsetning b\u00f8r alts\u00e5 f\u00f8lge ulike spor. Tvungen rusmiddeltesting og ransaking av mobiltelefon for \u00e5 avdekke bruk alene, fremst\u00e5r som uforholdsmessig inngripende tvangsmidler som i verste fall kan komme i veien for tillitsbaserte hjelpetiltak.<\/p>\n
\u2022\tHvorvidt de strafferettslige og straffeprosessuelle virkemidlene politiet har til r\u00e5dighet i dag er egnet til effektivt \u00e5 kunne avdekke og forebygge narkotikabruk hos unge, og hvilke andre virkemidler politiet eventuelt trenger.
\nVi \u00f8nsker et langt sterkere fokus p\u00e5 forebygging av rusmiddelbruk hos unge, men da ikke prim\u00e6rt i politiets virksomhet. Kartlegginger har vist at forebyggende arbeid og kompetanse er mangelvare i en rekke kommuner, noe som synes viktigere \u00e5 adressere enn en potensiell utvidelse av politiets virkemidler. Vi anerkjenner at politiet befinner seg i f\u00f8rstelinjen og dermed avdekker saker som \u00f8vrige tjenester ikke fanger opp. Slik vi ser det, understreker dette viktigheten av styrking av tidligere innsats i kommunene. Hasteinnf\u00f8ringen av r\u00e5dgivende enheter for russaker i 2022 illustrerer noe av denne problematikken. Dette tiltaket ble p\u00e5lagt kommuner som ikke n\u00f8dvendigvis hadde et system\/kompetanse for \u00e5 ivareta personer i m\u00e5lgruppen. Innsatsen som finner sted f\u00f8r polisi\u00e6r virksomhet blir aktuelt, m\u00e5 styrkes.<\/p>\n
\u2022\tForslag til lovendringer for \u00e5 fjerne fengselsstraff som straffereaksjon i saker om bruk og besittelse av narkotika etter legemiddelloven, i tr\u00e5d med Stortingets anmodningsvedtak 3. juni 2021.
\nI europeisk sammenheng trekkes Norge frem som ett av landene der fengselsstraff forblir et mulig utfall for personer p\u00e5grepet for bruk og besittelse av illegale rusmidler. Selv om (evt p\u00e5 grunn av at) denne reaksjonen i forsvinnende grad benyttes i slike saker, st\u00f8tter vi at den tas ut av Legemiddelloven \u00a7 31.<\/p>\n
\u2022\tHvorvidt erverv, bruk og besittelse av dopingmidler, jf legemiddelloven \u00a7 24a og \u00a7 31 annet ledd, b\u00f8r v\u00e6re omfattet av forslaget til lovendringer.
\nSelv om erverv, bruk og besittelse av dopingmidler ble underlagt rettslig regulering p\u00e5 et langt senere tidspunkt enn de andre stoffene p\u00e5 narkotikalisten, fordrer differensiering i kommende lovendringer at det argumenteres for prinsipielle forskjeller mellom bruk av dopingmidler og andre illegale rusmidler. \u00c9n slik forskjell kan v\u00e6re at bruk av dopingmidler ikke vurderes \u00e5 inng\u00e5 i \u201crusavhengighet\u201d. Noe annet kan v\u00e6re forskjeller i vurdering av risiko for tredjepart (vold el.l).<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Frelsesarmeen vil med dette levere v\u00e5re innspill til Rush\u00e5ndhevingsutvalget. Vi mener det er en stor svakhet at utvalget ikke inkluderer rus-, helsefaglig og brukerkompetanse og anbefaler at dette hentes inn for \u00e5 styrke arbeidet. Vi mener videre at det prinsipielt og praktisk vanskelig \u00e5 skille mellom personer med rusavhengighet, begynnende rusavhengighet eller andre kategorier, selv\u2026<\/p>\n","protected":false},"author":3298,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"dss_simple_post_excerpt":"","dss_show_featured_image":true,"footnotes":""},"categories":[3,6,1],"tags":[],"class_list":["post-512","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-innspill","category-organisasjoner","category-ukategorisert"],"language":"nb-NO","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/rushandhevingsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/512","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/rushandhevingsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/rushandhevingsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/rushandhevingsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3298"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/rushandhevingsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=512"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/rushandhevingsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/512\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":694,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/rushandhevingsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/512\/revisions\/694"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/rushandhevingsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=512"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/rushandhevingsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=512"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/rushandhevingsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=512"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}