H\u00f8ringsinnspill til Rush\u00e5ndhevingsutvalget fra Spero \u2013 Nasjonal Interesseorganisasjon for Rus og Psykiatri (ROP)<\/p>\n
1. Introduksjon:
\nSpero, som en nasjonal interesseorganisasjon for Rus og Psykiatri, \u00f8nsker med dette \u00e5 gi innspill til Rush\u00e5ndhevingsutvalget. V\u00e5r organisasjon er dedikert til \u00e5 fremme en kunnskapsbasert, evidensbasert og helse-orientert tiln\u00e6rming i politikken innenfor rus- og psykisk helsefeltet.<\/p>\n
2. Bekymringer knyttet til Utvalgets Mandat:
\nEtter en grundig gjennomgang og refleksjon, er Spero foreningen dypt bekymret for flere aspekter av utvalgets mandat:<\/p>\n
a. Mangel p\u00e5 Helsefokus: Mandatet synes \u00e5 undervurdere betydningen av helseorienterte tiltak og evidensbasert praksis i forebygging og behandling av rusmiddelrelaterte problemer. Vi er kritiske til mandatets premisser som ser ut til \u00e5 legge overdreven vekt p\u00e5 politiets rolle i avdekking og forebygging av ulovlig rusmiddelbruk. Forskning, inkludert fra Rusreformutvalgets NOU 2019:26, har gjentatte ganger vist at straff ikke reduserer rusbruk effektivt, verken p\u00e5 gruppe- eller individniv\u00e5, og kan faktisk forverre problemene for de ber\u00f8rte.<\/p>\n
b. Overdreven Vekt p\u00e5 Politiets Rolle: Mandatet legger overdreven vekt p\u00e5 politiets rolle i avdekking og forebygging av rusmiddelbruk, en tiln\u00e6rming som historisk sett ikke har vist seg effektiv. Det er urealistisk og faglig uforsvarlig \u00e5 forvente at politiet skal \u201cdiagnostisere\u201d rusavhengighet eller vurdere psykiske og fysiske helsetilstander i felt. Mandatet understreker behovet for politiets bruk av tvangsmidler for \u00e5 h\u00e5ndtere narkotikabruk, og dette kan utgj\u00f8re en fare for krenkelse av individets rettigheter. Spesielt kan dette v\u00e6re problematisk i forhold til Grunnloven \u00a7 102 og Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) Artikkel 8 om retten til privatliv.<\/p>\n
c. Stigmatisering og Menneskerettigheter: Vi er bekymret for at mandatet kan v\u00e6re i konflikt med grunnleggende menneskerettigheter, inkludert retten til privatliv og helse. Og at mandatets tiln\u00e6rming kan potensielt f\u00f8re til \u00f8kt stigmatisering av personer med rusproblematikk. \u00c5 fortsette med kriminalisering av narkotikabruk bidrar til videref\u00f8ring av stigma. Dette kan v\u00e6re i strid med Grunnloven og EMKs prinsipper om likeverd og ikke-diskriminering.<\/p>\n
d. Begrensning i Mandatets Omfang: Mandatet instruerer utvalget til \u00e5 ikke vurdere fullstendig eller delvis avkriminalisering av bruk og besittelse av narkotika. Dette kan v\u00e6re problematisk ettersom det begrenser muligheten til \u00e5 utforske bredere, kanskje mer effektive strategier for \u00e5 h\u00e5ndtere rusmiddelbruk, og kan v\u00e6re i strid med menneskerettslige prinsipper om individets rett til selvbestemmelse og helse.<\/p>\n
3. Menneskerettighetsperspektivet:
\nMandatet respekterer ikke fullt ut menneskerettighetene for individer som bruker rusmidler. Bruk av straff og tvangsmidler mot denne s\u00e5rbare gruppen strider mot grunnleggende menneskerettighetsprinsipper. Vi understreker behovet for en rettighetsbasert tiln\u00e6rming som respekterer individets verdighet og helsebehov.<\/p>\n
4. Rusavhengighet \u2013 Kompleksitet og Diagnose:
\nMandatets krav om en klar definisjon av «rusavhengig» kan f\u00f8re til stigmatisering, diskriminering og en forenkling av en sv\u00e6rt kompleks helsemessig tilstand. Fors\u00f8ket p\u00e5 \u00e5 definere rusavhengighet som et rettslig begrep i mandatet er problematisk. Vi anser dette som et skritt bakover i arbeidet med \u00e5 humanisere behandlingen av rusavhengige. Og dette kan v\u00e6re i konflikt med menneskerettighetene, spesielt med tanke p\u00e5 ikke-diskriminering og retten til helse. Rusavhengighet er en kompleks medisinsk tilstand som krever en nyansert og profesjonell tiln\u00e6rming, ikke en forenklet juridisk kategorisering.<\/p>\n
5. Vektlegging av Kunnskaps- og Evidensbasert Tiln\u00e6rming:
\nVi anbefaler en sterkere vektlegging av kunnskaps- og evidensbaserte tiln\u00e6rminger i mandatet. Forskning viser at straff ikke er effektivt for \u00e5 redusere rusmiddelbruk og kan ha negative psykiske konsekvenser.<\/p>\n
6. Behov for Helsefaglig og Bruker Representasjon:
\nMandatet mangler en vital representasjon fra helsefagarbeidere og brukerrepresentanter, noe som er avgj\u00f8rende for \u00e5 sikre en balansert og realistisk tiln\u00e6rming til narkotikabruk og avhengighetsproblematikk. Vi vil fremheve n\u00f8dvendigheten av brukermedvirkning, at helsefagarbeidere og brukerrepresentanter inkluderes i utformingen av politikk og praksis p\u00e5 rusfeltet. Dette vil sikre en mer balansert, rettferdig og helhetlig tiln\u00e6rming.<\/p>\n
7. Konklusjon og Anbefaling:
\nP\u00e5 grunnlag av ovenst\u00e5ende punkter finner Spero foreningen det n\u00f8dvendig \u00e5 uttrykke kritikk av det n\u00e5v\u00e6rende mandatet til Rush\u00e5ndhevingsutvalget. Vi mener at mandatet mangler en fundamental forst\u00e5else for kompleksiteten i rusproblematikk og psykiatriske lidelser, og at det undervurderer viktigheten av menneskerettigheter og helsebaserte tiln\u00e6rminger. Vi er ogs\u00e5 bekymret for at mandatets n\u00e5v\u00e6rende utforming ikke er i tr\u00e5d med beste praksis for h\u00e5ndtering av rusproblematikk eller internasjonale forpliktelser: Norge, som part i ulike internasjonale konvensjoner, m\u00e5 ogs\u00e5 vurdere hvordan mandatet samspiller med internasjonale forpliktelser, spesielt i forhold til menneskerettigheter og tiln\u00e6rming til rusmiddelproblematikk.<\/p>\n
Som organisasjon kan vi ikke anerkjenne et mandat som ser ut til \u00e5 v\u00e6re i strid med v\u00e5re grunnleggende prinsipper om kunnskapsbasert, evidensbasert og helse-orientert tiln\u00e6rming. Vi oppfordrer til en grundig revisjon av mandatet, hvor innsikt og erfaringer fra b\u00e5de helsefagarbeidere og brukerrepresentanter vektlegges.<\/p>\n