\u00d8nsker at utvalget leser grundig igjennom f\u00f8lgende artikkel der professor Alf Petter H\u00f8gberg og John Christian Elden forteller om problematikken med bare \u00e5 unnta de tunge rusmisbrukerne fra straffansvar, likhetsprinsippet mm.<\/p>\n
https:\/\/www.aftenposten.no\/meninger\/kronikk\/i\/zgn9O5\/rusreformen-og-idealet-om-likebehandling-av-borgerne<\/p>\n
\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014-<\/p>\n
Rusreformen og idealet om likebehandling av borgerne<\/p>\n
Grensen mellom straffbart og straffritt er lik for alle.<\/p>\n
N\u00e5r Ap og Sp g\u00e5r inn for \u00e9n type regulering av straffbarhet for tunge rusmisbrukere, og en annen type regulering av straffbarhet for alle andre, forbryter de seg mot likhetsideen i strafferetten, skriver kronikkforfatterne.<\/p>\n
N\u00e5r Ap og Sp g\u00e5r inn for \u00e9n type regulering av straffbarhet for tunge rusmisbrukere, og en annen type regulering av straffbarhet for alle andre, forbryter de seg mot likhetsideen i strafferetten, skriver kronikkforfatterne. Foto: Shutterstock \/ NTB<\/p>\n
Alf Petter H\u00f8gberg
\nJohn Christian Elden
\nPublisert: 05.05.2021 21:00<\/p>\n
En av v\u00e5rens politiske thrillere har v\u00e6rt behandlingen av forslaget til rusreform. Mens regjeringen har fremmet forslag om avkriminalisering av narkotika til eget bruk, foresl\u00e5r Arbeiderpartiet og Senterpartiet i stedet \u00e5 unnta bare de tunge rusmisbrukerne fra straffansvar. Dette er imidlertid problematisk.<\/p>\n
Likhetsprinsippet er et sentralt prinsipp ved utformingen av moderne rettssystemer. Stortinget formaliserte nylig dette prinsippet i Grunnloven paragraf 98 f\u00f8rste ledd: \u00abAlle er like for loven.\u00bb<\/p>\n
Likhetsidealet i norsk rett har to sider: Man skal tilstrebe likebehandling av borgerne under landets gjeldende lover. Ved h\u00e5ndhevelse av s\u00e5 vel fartsgrenser som voldsbestemmelser skal borgerne likebehandles, uavhengig av forhold som sivilstatus, hudfarge, kj\u00f8nn, seksuell orientering med videre.<\/p>\n
Like viktig som denne formelle likebehandlingen ved praktiseringen av eksisterende regler, er det at reglene selv ikke fremmer usaklig forskjellsbehandling:<\/p>\n
Det er liten tr\u00f8st om reglene anvendes korrekt etter sin ordlyd dersom disse gir ulike rettigheter basert p\u00e5 for eksempel etnisk opprinnelse, religion og sosial bakgrunn.<\/p>\n
P\u00e5 mange omr\u00e5der vil imidlertid forskjellsbehandling v\u00e6re saklig. Staten kan for eksempel kreve mer i skatt fra en med h\u00f8y formue enn fra en med liten formue. Og kvinner og menn kan tildeles ulike rettigheter ved barnef\u00f8dsel.<\/p>\n
Like straffbart for alle
\nN\u00e5r det kommer til straffeloven, som blant annet inneholder en generell katalog over straffbar adferd, er det liten mulighet for \u00e5 avgrense straffansvaret utover beskrivelsen av det straffbare forhold.<\/p>\n
Som utgangspunkt straffes u\u00f8nsket adferd ved \u00e5 angi bestemte former for skadeforvoldelse, frembringelse av risiko eller andre n\u00e6rmere beskrevne handlinger i en s\u00e5kalt gjerningsbeskrivelse.<\/p>\n
Det \u00e5 \u00f8remerke (eller unnta) menneskegrupper for den straffbarhet som f\u00f8lger av et straffebud er frav\u00e6rende ved utformingen av moderne straffebestemmelser.<\/p>\n
Sagt med andre ord: Tyveri, bedrageri, seksuelle overgrep, mordbrann, ran og terror er like straffbart for alle.<\/p>\n
Tyven av br\u00f8det kommer ikke unna med \u00e5 si at han er fattig og n\u00f8den stor, og brannstifteren slipper ikke ansvar ved \u00e5 peke p\u00e5 at han lider av pyromani. Og for selve straffbarheten spiller det heller ingen rolle om man har beg\u00e5tt lovbrudd tidligere.<\/p>\n
Dette er ogs\u00e5 viktige utslag av likhetsidealet som preger norsk strafferett. Hvem du er og hva du tidligere har gjort, spiller ingen rolle for straffbarheten. Grensen mellom straffbart og straffritt er lik for alle.<\/p>\n
Noen personer har ikke strafferettslig skyldevne, for eksempel personer med alvorlig utviklingshemning, bevisstl\u00f8se og mindre\u00e5rige, men det r\u00f8rer ikke ved likhetsprinsippet. Her er det en fundamental forutsetning for \u00e5 straffe som mangler.<\/p>\n
Den utilregnelige er unntatt for straff for alle typer handlinger, og dette skiller seg klart fra klassetenkning under det enkelte straffebud.<\/p>\n
Angrep p\u00e5 strafferettens likhetsideal
\nN\u00e5r Arbeiderpartiet og Senterpartiet g\u00e5r inn for \u00e9n type regulering av straffbarhet for tunge rusmisbrukere, og en annen type regulering av straffbarhet for alle andre, forbryter de seg mot den likhetsid\u00e9 samfunnet sakte, men sikkert har tilkjempet seg i strafferetten.<\/p>\n
Med et slikt skille er det ikke lenger avgj\u00f8rende for straffbarheten om du har beg\u00e5tt de handlinger du er tiltalt for, men hvem du er og hva du har gjort eller ikke gjort i fortiden.<\/p>\n
I norsk rett kan man ikke bare straffes for overtredelse av straffeloven, men ogs\u00e5 for overtredelse av andre spesiallover ledsaget av straffetrussel for den som bryter loven.<\/p>\n
Eksistensen av denne typen lover har kanskje virket forvirrende p\u00e5 enkelte, for i disse lovene finner man straffetrusler som s\u00e6rlig retter seg mot for eksempel trygdemottagere, offentlige tjenestemenn, helsepersonell, advokater og revisorer.<\/p>\n
N\u00e5r rollen er et vilk\u00e5r for ansvar
\nMen det er en avgj\u00f8rende forskjell her: Spesiallovgivningen er innrettet mot u\u00f8nsket adferd som saklig sett er forbundet med visse roller og situasjoner.<\/p>\n
For eksempel kan helsepersonell potensielt gj\u00f8re stor skade b\u00e5de p\u00e5 sine pasienter og p\u00e5 tilliten til helsevesenet, og det foreligger s\u00e5ledes et eget straffesanksjonert regelverk for helsepersonell.<\/p>\n
I disse tilfellene er alts\u00e5 selve rollen et vilk\u00e5r for ansvar. Utover det \u00e5 inneha en slik rolle, tillegges ikke personlige forhold og fortid betydning i spesiallovgivningens regulering av straffbarhet.<\/p>\n
Det alternative forslag til rusreform med differensiert straffansvar representerer derfor et helt nytt og dramatisk angrep p\u00e5 det likhetsideal som ellers preger norsk strafferett, b\u00e5de i forhold til straffelovens og spesiallovgivningens ansvarsformer og ansvarsunntak.<\/p>\n
Utilsiktede negative virkninger
\nMens man for 90 \u00e5r siden straffet den tungt rusavhengige med tvangsarbeid, \u00f8nsker man n\u00e5 \u00e5 straffe den som ikke er tungt rusavhengig, men som like fullt bruker rusmidler.<\/p>\n
Dette inneb\u00e6rer en type invertering eller speilvending av tidligere rettstilstand, med innf\u00f8ring av en ny type forskjellsbehandling som resultat.<\/p>\n
P\u00e5 samme m\u00e5te som den gamle forskjellsbehandling hadde en rekke utilsiktede negative virkninger, vil ogs\u00e5 en ny type forskjellsbehandling ha det. Her nevner vi fem slike virkninger:<\/p>\n
\u2022 Sykdomsfellefunksjonen: Personer som blir vurdert som tilstrekkelig rusavhengige til \u00e5 slippe straff, risikerer straffansvar om de f\u00e5r rusmiddelbruket sitt under kontroll, med mindre de klarer \u00e5 bli helt rusfrie. Dette vil skape en sykdomsfelle og st\u00e5 i veien for hjelp til rusmestring.<\/p>\n
\u2022 Frikortsfunksjonen: Enkelte, s\u00e6rlig grenseoverskridende ungdom, vil se en slik straffrihetsregel som et \u00abfrikort\u00bb de kan oppn\u00e5 ved \u00e5 ruse seg mer. Frikortsfunksjonen bryter med straffelovgivningens intensjon om \u00e5 motvirke forekomsten av straffbare handlinger.<\/p>\n
\u2022 Overdrivelsesfunksjonen: Reguleringen vil for noen kunne utgj\u00f8re et incitament til \u00e5 overdrive omfanget av sitt rusmiddelbruk for \u00e5 slippe straff. Dette vil v\u00e6re en uvant situasjon for medisinere som normalt opplever det motsatte, noe som kan svekke rettssikkerheten ved at vurderingene blir i overkant vilk\u00e5rlige.<\/p>\n
\u2022 Selvinkrimineringsfunksjonen: Det er prosessuelt problematisk dersom brukere skal lokkes med muligheten for straffrihet til \u00e5 innr\u00f8mme flere straffbare forhold som de risikerer straff for, hvis de ikke vurderes som avhengige nok.<\/p>\n
\u2022 Justismordfunksjonen: Man risikerer at enkelte tungt rusavhengige p\u00e5 grunn av stigma vil underrapportere egen rusbruk og dermed uriktig bli straffet til tross for sin reelle straffriende tilstand.<\/p>\n
Forslaget til differensiert straffansvar i ruslovgivningen inneb\u00e6rer et alvorlig angrep p\u00e5 det likhetsideal som ellers preger norsk strafferettslovgivning, og det vil med n\u00f8dvendighet f\u00e5 en rekke uheldige utslag.<\/p>\n
Forslaget er p\u00e5 denne bakgrunn ikke \u00e5 anbefale.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
\u00d8nsker at utvalget leser grundig igjennom f\u00f8lgende artikkel der professor Alf Petter H\u00f8gberg og John Christian Elden forteller om problematikken med bare \u00e5 unnta de tunge rusmisbrukerne fra straffansvar, likhetsprinsippet mm. https:\/\/www.aftenposten.no\/meninger\/kronikk\/i\/zgn9O5\/rusreformen-og-idealet-om-likebehandling-av-borgerne \u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014- Rusreformen og idealet om likebehandling av borgerne Grensen mellom straffbart og straffritt er lik for alle. N\u00e5r Ap og Sp g\u00e5r inn\u2026<\/p>\n","protected":false},"author":3298,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"dss_simple_post_excerpt":"","dss_show_featured_image":true,"footnotes":""},"categories":[3,5,1],"tags":[],"class_list":["post-83","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-innspill","category-privatpersoner","category-ukategorisert"],"language":"nb-NO","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/rushandhevingsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/83","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/rushandhevingsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/rushandhevingsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/rushandhevingsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3298"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/rushandhevingsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=83"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/rushandhevingsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/83\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":579,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/rushandhevingsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/83\/revisions\/579"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/rushandhevingsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=83"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/rushandhevingsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=83"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/rushandhevingsutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=83"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}