{"id":9,"date":"2023-07-19T10:32:42","date_gmt":"2023-07-19T08:32:42","guid":{"rendered":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/samboerlovutvalget\/?page_id=9"},"modified":"2023-11-17T10:04:22","modified_gmt":"2023-11-17T09:04:22","slug":"mandat","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/samboerlovutvalget\/mandat\/","title":{"rendered":"Mandat"},"content":{"rendered":"\n<p><strong>Bakgrunn<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>Samboerskapet har siden midten av 1970-tallet vokst frem som en samlivsform av samfunnsmessig betydning. Av norske par som bor sammen, er rundt hvert fjerde par samboere. Samboerskapet velges av en del som et livslangt alternativ til ekteskap. For mange er det en mellomstasjon p\u00e5 veien f\u00f8r ekteskapet, andre velger samboerskap n\u00e5r de etablerer seg p\u00e5 nytt etter at et ekteskap har tatt slutt ved brudd eller d\u00f8d. Samboerskapet er en fleksibel samlivsform som kan tilpasses ulike behov og forventninger til et samliv. Ikke minst gjelder dette for par som \u00f8nsker mindre grad av rettslige eller \u00f8konomiske forpliktelser enn det som f\u00f8lger av \u00e5 inng\u00e5 ekteskap. S\u00e6rlig ved langvarige samboerskap kan samlivet imidlertid p\u00e5f\u00f8re partene fordeler og ulemper av \u00f8konomisk art uten at disse n\u00f8dvendigvis fordeles p\u00e5 en m\u00e5te som er tilsiktet eller omforent mellom partene. Samboerskap kan slik medf\u00f8re s\u00e6rlige utfordringer for likestillingen. Den \u00f8konomisk svakere parten i forholdet, ofte en kvinne, kan komme uventet d\u00e5rlig ut \u00f8konomisk ved oppl\u00f8sning av samboerskap.<\/p>\n\n\n\n<p>Mer enn halvparten av alle barn blir i dag f\u00f8dt av en ugift, men ofte samboende, mor. Samboerskapet vil derfor ogs\u00e5 utgj\u00f8re vesentlige rammer for barns oppvekstsvilk\u00e5r. Barneperspektivet er viktig n\u00e5r behovet for regulering av det \u00f8konomiske forholdet mellom samboere skal vurderes. B\u00e5de i barneretten og i velferdsretten har hensynet til barna allerede begrunnet lovfesting av rettigheter og plikter for samboende foreldre.<\/p>\n\n\n\n<p>Vi har i Norge i dag ingen generell regulering av de \u00f8konomiske forholdene mellom samboere underveis i samlivet eller ved brudd. Enkelte regler finnes, blant annet de ulovfestede reglene om erverv av eiendomsrett gjennom indirekte ervervsbidrag underveis i samboerskapet, den ulovfestede retten til vederlag ved oppgj\u00f8ret etter endt samboerskap og reglene om rett til \u00e5 overta bolig og innbo (naturalutlegg) i husstandsfellesskapsloven.<\/p>\n\n\n\n<p>Behovet for regulering av samboeres rettigheter og plikter har v\u00e6rt vurdert en rekke ganger. Slike sp\u00f8rsm\u00e5l ble blant annet behandlet i NOU 1980: 50 Samliv uten vigsel, St.meld. nr. 50 (1984\u201385) Om familiepolitikken og NOU 1988: 12 Husstandsfellesskap. I NOU 1999: 25 Samboerne og samfunnet ble behovet for lovregulering av det \u00f8konomiske forholdet mellom samboere b\u00e5de underveis i samlivet og ved samlivsbrudd vurdert inng\u00e5ende. Forslagene p\u00e5 det \u00f8konomiske omr\u00e5det ble imidlertid i liten grad fulgt opp.<\/p>\n\n\n\n<p>I St.meld. nr. 29 (2002-2003) Om familien &#8211; forpliktende samliv og foreldreskap ble det foresl\u00e5tt regler om rett til arv og uskifte for samboere. Ved endringslov 19. desember 2008 nr. 112 til arveloven 1972 ble dette forslaget fulgt opp. De nevnte reglene ble videref\u00f8rt i lov 14. juni 2019 nr. 21 om arv og d\u00f8dsboskifte, som tr\u00e5dte i kraft 1. januar 2021, slik at vi i dag har en komplett regulering av samboeres rett til arv og uskifte i arveloven.<\/p>\n\n\n\n<p>Stortinget fattet 3. februar 2022 et enstemmig anmodningsvedtak (nr. 372) i samsvar med innstilling fra familie- og kulturkomiteen (Innst. 121 S (2021-2022)). Vedtaket lyder slik: \u00abStortinget ber regjeringen utrede en fravikelig samboerlov.\u00bb<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Mandat<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>Utvalget skal utrede behovet for en n\u00e6rmere rettslig regulering av samboeres \u00f8konomiske plikter og rettigheter underveis i samboerskapet og ved samlivsbrudd. Utvalget st\u00e5r fritt til \u00e5 foresl\u00e5 ulike l\u00f8sninger, herunder vurdere om det b\u00f8r utarbeides en egen fravikelig samboerlov, eller om en eventuell regulering b\u00f8r inntas i eksisterende lover. Uansett skal de reglene utvalget foresl\u00e5r, v\u00e6re fravikelige.<\/p>\n\n\n\n<p>Samboeres rett til arv og uskifte er regulert i arveloven, som tr\u00e5dte i kraft 1. januar 2021, og disse reglene ble grundig vurdert i forbindelse med vedtakelsen av loven. Utvalgets mandat avgrenses p\u00e5 denne bakgrunn mot en n\u00e6rmere vurdering av arve- og skifterettslige sp\u00f8rsm\u00e5l, herunder retten til uskifte.<\/p>\n\n\n\n<p>Utvalget bes s\u00e6rlig om \u00e5 vurdere f\u00f8lgende:<\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list is-layout-flow wp-block-list-is-layout-flow\">\n<li>ulike m\u00e5ter \u00e5 sikre en fravikelig regulering p\u00e5, herunder om reglene b\u00f8r kreve at partene er enige for at reglene skal gjelde, eller om enighet skal kreves for \u00e5 fravike reglene<\/li>\n\n\n\n<li>hvilke samboergrupper som b\u00f8r omfattes av de foresl\u00e5tte reglenes virkeomr\u00e5de, samt hvilke formuesverdier som b\u00f8r omfattes<\/li>\n\n\n\n<li>behovet for regler underveis i samboerskapet. Det skal s\u00e6rlig tas stilling til behovet for\n<ul class=\"wp-block-list is-layout-flow wp-block-list-is-layout-flow\">\n<li>gjensidig opplysningsplikt om \u00f8konomiske forhold<\/li>\n\n\n\n<li>r\u00e5dighetsbegrensninger for felles bolig og innbo, tilsvarende det som gjelder etter ekteskapsloven<\/li>\n\n\n\n<li>lovfesting av de ulovfestede reglene om erverv av eiendomsrett gjennom indirekte bidrag&nbsp;<\/li>\n\n\n\n<li>regler om gjensidig fors\u00f8rgelsesplikt der paret har felles barn<\/li>\n<\/ul>\n<\/li>\n\n\n\n<li>behovet for regler ved opph\u00f8r av samboerskap. Det skal s\u00e6rlig tas stilling til behovet for\n<ul class=\"wp-block-list is-layout-flow wp-block-list-is-layout-flow\">\n<li>regler om deling av n\u00e6rmere angitte verdier eller eiendeler som er akkumulert underveis i samlivet, samt regler om gjeldsavleggelse<\/li>\n\n\n\n<li>regler om vederlag der samboerskapet har ledet til en tilfeldig \u00f8konomisk fordel for en av partene<\/li>\n\n\n\n<li>regler om hvorvidt en giver og\/eller arvelater b\u00f8r ha adgang til \u00e5 fastsette at gaven eller arven skal eller ikke skal deles i et fremtidig samlivsbrudd<\/li>\n<\/ul>\n<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<p>Reglene skal tilpasses samboerskapenes egenart. Det kan foresl\u00e5s ulike regler for ulike grupper samboere, for eksempel avhengig av om partene har barn.<\/p>\n\n\n\n<p>Dersom utvalget foresl\u00e5r en egen samboerlov, skal det vurdere behovet for endringer i andre lover og utforme forslag til lovendringer.<\/p>\n\n\n\n<p>Konkrete forslag til lovbestemmelser skal utarbeides og begrunnes. Forslagene skal utarbeides i samsvar med Justis- og beredskapsdepartementets veileder \u00abLovteknikk og lovforberedelse\u00bb. Utredningen skal ellers f\u00f8lge de relevante kravene i utredningsinstruksen, og synliggj\u00f8re hvordan utvalget har vurdert likestillingshensyn. Utredningen skal inneholde en redegj\u00f8relse for \u00f8konomiske og administrative konsekvenser av forslagene.<\/p>\n\n\n\n<p>Forslagene b\u00f8r v\u00e6re utformet i et klart lovspr\u00e5k, slik at de s\u00e5 langt mulig kan anvendes av samboere selv. Forslagene som utarbeides, skal ligge innenfor rammen av Norges menneskerettslige forpliktelser, herunder EMK artikkel 8, EMK P 1-1 og FNs kvinnekonvensjon. Utvalget skal gi en oversikt over nordisk rett og ta i betraktning relevante nordiske rettsregler p\u00e5 omr\u00e5det. Utvalget kan, i samr\u00e5d med Justis- og beredskapsdepartementet, etablere en referansegruppe for \u00e5 hente innspill til utvalgets arbeid.<\/p>\n\n\n\n<p>Departementet kan supplere og presisere mandatet dersom det anses hensiktsmessig.<\/p>\n\n\n\n<p>Utvalget skal avgi sin utredning innen 1. mai 2025.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Bakgrunn Samboerskapet har siden midten av 1970-tallet vokst frem som en samlivsform av samfunnsmessig betydning. Av norske par som bor sammen, er rundt hvert fjerde par samboere. Samboerskapet velges av en del som et livslangt alternativ til ekteskap. For mange er det en mellomstasjon p\u00e5 veien f\u00f8r ekteskapet, andre velger samboerskap n\u00e5r de etablerer seg\u2026<\/p>\n","protected":false},"author":2877,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":2,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"dss_simple_post_excerpt":"","dss_show_featured_image":true,"footnotes":""},"class_list":["post-9","page","type-page","status-publish","hentry"],"language":"nb-NO","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/samboerlovutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/9","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/samboerlovutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/samboerlovutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/samboerlovutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2877"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/samboerlovutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=9"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/samboerlovutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/9\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":32,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/samboerlovutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/9\/revisions\/32"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/samboerlovutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=9"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}