<\/p>\n\n\n\n
L\u00e6rerutdanningene bidrar til \u00e5 forme samfunnet. Derfor er det av stor samfunnsmessig betydning at utdanningene styres p\u00e5 en hensiktsmessig m\u00e5te, slik at vi f\u00e5r l\u00e6rerutdanninger av h\u00f8y kvalitet, til beste for elever og barnehagebarn, og for utviklingen av samfunnet som helhet.<\/p>\n\n\n\n
Universitets- og h\u00f8gskoler\u00e5det har i arbeidet med nasjonale retningslinjer for l\u00e6rerutdanningene utarbeidet en fellestekst som gjelder for samtlige l\u00e6rerutdanninger. Denne teksten sl\u00e5r blant annet fast f\u00f8lgende:<\/p>\n\n\n\n
\u00abL\u00e6rarar i ulike deler av oppl\u00e6ringssystemet vil vere blant dei viktigaste personane i barn og unges liv (\u2026). L\u00e6rarutdanningane skal ruste framtidige l\u00e6rarar til \u00e5 skape eit fellesskap der nye generasjonar trygt kan utfolde seg og bli bidragsytarar inn i eit felles demokratisk samfunn. (\u2026) Morgondagens samfunn vil krevje andre kompetansar enn dagens, og utdanningane b\u00f8r derfor ruste l\u00e6rarane til \u00e5 utvikle relevant kunnskap for dei kontekstar dei vil m\u00f8te. Det er felles for alle l\u00e6rarutdanningar at dei utdannar kandidatane som skal arbeide som l\u00e6rarar over mange \u00e5r, tilpasse seg nye samfunnsforhold, nye l\u00e6replanar, andre styringsdokument og ny forsking p\u00e5 relevante fagomr\u00e5de\u00bb.[1]<\/a><\/p>\n\n\n\n Styring av l\u00e6rerutdanningene m\u00e5 balansere hensynene til akademisk frihet for universiteter og h\u00f8yskoler det politiske behovet for styring og behovet for nasjonale krav til kompetansen for de som skal v\u00e6re l\u00e6rere i barnehage og skole. Regjeringen har bestemt at rammeplanstyringen av l\u00e6rerutdanningene skal gj\u00f8res mer overordnet. Kunnskapsdepartementets ekspertgruppe skal gi departementet r\u00e5d om hvordan dette kan realiseres p\u00e5 en m\u00e5te som gir oss de l\u00e6rerutdanningene samfunnet trenger. <\/p>\n\n\n\n Politisk styring av l\u00e6rerutdanningene er historisk betinget og begrunnet ut fra samfunnets behov for \u00e5 sikre l\u00e6rernes kompetanse. L\u00e6rerutdanningene er nasjonalt styrt med ulike virkemidler. Utdanningene har opplevd et h\u00f8yt reformtempo de siste ti\u00e5rene. Det er ul\u00f8ste utfordringer knyttet til kvalitet i l\u00e6rerutdanningene, og evalueringer har vist at det er krevende \u00e5 f\u00e5 til integrasjon og sammenheng. L\u00e6rerutdanningsinstitusjonene og praksisfeltet er underlagt ulike styringsmekanismer og samarbeidet er under utvikling. Det er behov for flere l\u00e6rere i barnehage og skole. Det blir diskutert om barnehagene og skolene f\u00e5r l\u00e6rere med riktig kompetanse og fagsammensetning, og om utdanningene er tilpasset behovet i ulike skoleslag. <\/p>\n\n\n\n Lov om universiteter og h\u00f8yskoler \u00a7 3-3 sl\u00e5r fast f\u00f8lgende: \u00abStyret fastsetter studieplan for det faglige innholdet i studiene, herunder bestemmelser om obligatorisk kurs, praksis og lignende og om vurderingsformer\u00bb. Departementet kan likevel fastsette nasjonale rammeplaner for enkelte utdanninger. I \u00a7 1-5 st\u00e5r det: \u00abUniversiteter og h\u00f8yskoler skal fremme og verne akademisk frihet. Institusjonene har et ansvar for \u00e5 sikre at undervisning, forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid holder et h\u00f8yt faglig niv\u00e5, og ut\u00f8ves i overensstemmelse med anerkjente vitenskapelige, kunstfaglige, pedagogiske og etiske prinsipper\u00bb.<\/p>\n\n\n\n I Hurdalsplattformen (2021)<\/em><\/a> <\/em>st\u00e5r det at regjeringen vil gjennomf\u00f8re en tillitsreform for universitets- og h\u00f8gskolesektoren for \u00ab\u00e5 hegne om kunnskapens eigenverdi, forskingas integritet og den akademiske fridommen\u00bb. I den nasjonale strategien <\/a>L\u00e6rerutdanning 2025<\/em><\/a> er det et m\u00e5l at det samlede kvalitetsutviklingsarbeidet i l\u00e6rerutdanningene skal gj\u00f8re det mulig \u00e5 redusere rammeplanstyringen til et minimum. I Meld. St. 19 (2020-2021) Styring av statlige universiteter og h\u00f8yskoler<\/em><\/a> er ett av tiltakene \u00e5 gj\u00f8re rammeplanene mer overordnede og mindre detaljerte. Meldingen legger vekt p\u00e5 \u00f8kt handlingsrom til de som skal utvikle utdanningene. Videre sier meldingen at retningslinjer for utdanningene skal utvikles gjennom nasjonale samarbeidsorganer, styrt av l\u00e6rerutdanningsinstitusjonene med deltakelse fra representanter for arbeidslivet.<\/p>\n\n\n\n Det er nyanserte og til dels ulike oppfatninger av rammeplanstyring innad i universitets- og h\u00f8yskolesektoren og mellom de ulike organisasjonene. Rammeplanstyring blir av noen sett p\u00e5 som en m\u00e5te \u00e5 sikre kvalitet, ressurser og nasjonal koordinering av l\u00e6rerutdanningene. Andre mener rammeplaner hindrer kvalitetsutvikling, er i strid med institusjonenes faglige autonomi og binder opp ressurser. Noen \u00f8nsker at rammeplanene gj\u00f8res mindre detaljerte, eller fjernes helt.<\/p>\n\n\n\n M\u00e5let om \u00e5 redusere rammeplanstyringen utl\u00f8ser grunnleggende sp\u00f8rsm\u00e5l om styring av l\u00e6rerutdanning, som for eksempel:<\/p>\n\n\n\n Departementet igangsatte i 2022 et arbeid for \u00e5 gj\u00f8re styringen av l\u00e6rerutdanningene mer overordnet. For \u00e5 im\u00f8tekomme umiddelbare behov i sektoren, gjennomf\u00f8rte departementet en fase 1, der et rammeplanutvalg foreslo moderate forenklinger av rammeplanene for samtlige l\u00e6rerutdanninger. Rammeplanene ble endret 30. juni 2023.<\/p>\n\n\n\n Mer overordnet styring krever mer gjennomgripende endringer enn forenklingene som ble foretatt i fase 1. Omlegging av rammeplanstyringen er et betydelig tiltak fordi det representerer et skifte i den styringstradisjonen l\u00e6rerutdanningene st\u00e5r i og fordi implikasjonene er uklare. Det er viktig at endringer er basert p\u00e5 solide vurderinger av ulike alternativer, og p\u00e5 et godt kunnskapsgrunnlag. Det er bakgrunnen for \u00e5 nedsette denne ekspertgruppen om styring av l\u00e6rerutdanningene, som utgj\u00f8r fase 2 i arbeidet.<\/p>\n\n\n\n Det foreg\u00e5r n\u00e5 flere prosesser av betydning for gruppas arbeid. H\u00f8sten 2022 gikk NOKUT i gang med \u00e5 evaluere grunnskolel\u00e6rerutdanningene. Den f\u00f8rste delrapporten leveres i oktober 2023 og sluttrapporten leveres h\u00f8sten 2024. Delrapporten h\u00f8sten 2023 inng\u00e5r som et viktig kunnskapsgrunnlag for ekspertgruppen. Arbeidet med stortingsmeldingen om profesjonsutdanningene, som leveres v\u00e5ren 2024, er ogs\u00e5 av betydning for gruppens arbeid.<\/p>\n\n\n\n Ekspertgruppen skal gi r\u00e5d til Kunnskapsdepartementet om hvordan rammeplanstyringen av l\u00e6rerutdanningene kan gj\u00f8res mer overordnet. Ekspertgruppen skal utrede de samlede styringsvirkemidlene for l\u00e6rerutdanning og hvordan endringer i rammeplanstyringen kan gi institusjonene mer fleksibilitet og handlingsrom til \u00e5 utvikle l\u00e6rerutdanninger av h\u00f8y kvalitet, til beste for samfunnet som helhet. Bedre rekruttering til utdanning og yrke er en del av dette.<\/p>\n\n\n\n Ekspertgruppen skal ha en \u00e5pen arbeidsform og involvere relevante akt\u00f8rer p\u00e5 en hensiktsmessig m\u00e5te. Det er etablert et nettsted for arbeidet: Arbeid med mer overordnet styring av l\u00e6rerutdanningene (regjeringen.no)<\/a> (Stylu). Departementet forutsetter at ekspertgruppen har jevnlig dialog med departementet, og at omverdenen orienteres l\u00f8pende via Stylu-nettstedet.<\/p>\n\n\n\n Gruppens arbeidsfelt ber\u00f8rer mange interessenter. Ekspertgruppen, representert ved Senter for profesjonsforskning, bes om \u00e5 nedsette en bredt sammensatt referansegruppe med representasjon fra relevante organisasjoner. Ekspertgruppen bestemmer selv hvordan referansegruppen skal involveres i arbeidet. <\/p>\n\n\n\n [1]<\/a> Fellestekst for nasjonale retningslinjer for alle typer l\u00e6rerutdanning<\/a>. Vedtatt i UHR-L\u00e6rerutdanning 17. oktober 2018<\/p>\n\n\n\n <\/p>\n\n\n\n <\/p>\n\n\n\n Mandatet i PDF-format kan lastes ned her:<\/p>\n\n\nBakgrunn<\/h2>\n\n\n\n
\n
Oppdraget<\/h2>\n\n\n\n
Ekspertgruppas oppgaver<\/h3>\n\n\n\n
\n
\n
\n
Forutsetninger for arbeidet<\/h3>\n\n\n\n
\n
\u00c5penhet og involvering<\/h3>\n\n\n\n
Organisering og leveranse<\/h3>\n\n\n\n
\n
\n