Innspill til utvalget for \u00e5 vurdere tannhelsetjenestene i Norge.
\nFra Trude Myhrer, studieleder ved Bachelorstudiet i tannteknikk, OsloMet.<\/p>\n
Organisering
\nTanntekniske tjenester er en del av tannhelsetjenesten i Norge. Utvalget m\u00e5 se p\u00e5 hvordan produksjon av tannerstatninger som kroner, broer, implantatkonstruksjoner, proteser og ulike typer skinner organiseres i dag. Er Norge tjent med en produksjonslinje der store deler av det som tilbys befolkningen er produkter framstilt i Asia eller andre land utenfor Norge? Det er ogs\u00e5 grunn til \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 bruk av chair-side produksjon av tannerstatninger og tanntekniske produkter ved norske tannklinikker\/tannleger. Er dette innenfor lovregulert virksomhet og tilstrekkelig kvalitetssikret, eller b\u00f8r utvalget vurdere \u00e5 p\u00e5peke mangler ved denne type virksomhet?<\/p>\n
\u2022\tTannteknikk utf\u00f8rt ved et tannteknisk laboratorium i Norge, sikrer pasientene bedre som f\u00f8lge av at alle norske tanntekniske laboratorier er p\u00e5lagt \u00e5 f\u00f8lge et internt kvalitetssikringssystem ved produksjon i Norge.
\no\tI hvilken grad kan dette sikres ved kj\u00f8p av individuelt tilpasset medisinsk utstyr (tannproteser og tannerstatninger) produsert utenfor Norge?
\no\tI hvilken grad f\u00f8lges dette opp for tannklinikker\/tannleger som driver chair-side produksjon av tannerstatninger i dag? Disse driver antakelig ikke lovlig med mindre de ogs\u00e5 har et kvalitetssikringssystem for sin produksjon, og at utstyret som benyttes er registrert i utstyrsregisteret i Legemiddelverket.
\n\u2022\tI Norge utdannes tannteknikere kun ved OsloMet. Her tilbys et 3-\u00e5rig Bachelorstudium i tannteknikk. En ferdig utdannet tanntekniker herfra f\u00e5r autorisasjon som tanntekniker og er underlagt Helsepersonelloven. Dette gir tannteknikeren b\u00e5de et personlig ansvar for kvalitetssikring av sin produksjon overfor pasienten, men ogs\u00e5 for oppf\u00f8lging mot kunder\/tannleger, s\u00e5 lenge produksjonen er utf\u00f8rt i Norge.
\n\u2022\tKunnskap som en autorisert tanntekniker har i dag om dentale materialer som kan benyttes i tannproteser (fast- og avtakbar protetikk) overg\u00e5r den tannleger og tannpleiere vil besitte etter endt utdanning. Dette gj\u00f8r en norsk autorisert tanntekniker til en god veileder og samarbeidspartner for tannlegen. Dette er ogs\u00e5 en grunn for \u00e5 s\u00f8rge for at tannteknikerprofesjonen i Norge opprettholdes. Utvalget b\u00f8r ha dette med seg i arbeidet for en bedre tannhelsetjeneste i Norge.
\n\u2022\tEr Norge tjent med en tannhelsetjeneste som gj\u00f8r seg mer og mer avhengig av produksjon utenfor Norge? Kan det gj\u00f8res noe med anbudstildelingen i offentlig sektor? Utvalget b\u00f8r vurdere om de sm\u00e5 og lokale tannklinikkene er tjent med \u00e5 m\u00e5tte sende alt sitt tanntekniske arbeid til utlandet eller til store laboratorier i de store byene? Tannklinikker p\u00e5 mindre steder er i alminnelighet avhengig av en lokal tilbyder av tanntekniske tjenester med for eksempel farge og form korreksjoner, samt reparasjoner og vedlikehold som rebasering eller utvidelser av proteser for den eldre befolkningen. Dette gir ikke eksistensgrunnlag for en tannteknisk bedrift alene. Hvis servicetilbudet skal opprettholdes og pasientene slippe uforholdsmessig lang ventetid p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 tilbake protesen fra utlandet s\u00e5 m\u00e5 det gj\u00f8res grep for \u00e5 \u00f8ke muligheten for at lokale offentlige tannklinikker kan levere protetikk til lokale tannteknikere. Service og tilgjengelighet b\u00f8r vektes h\u00f8yere fremfor kun pris i anbudskriteriene.
\n\u2022\tAutorisasjon som helsearbeidet sikrer jevn kvalitet, ansvaret er enkelt \u00e5 sette, arbeidet blir sporbart og prosedyren arkivert forsvarlig, produksjon i Norge er kortreist og b\u00e6rekraftig framfor flere forsendelser pr pasient til utlandet og tilbake.
\nFinansiering
\n\u2022\tDet offentlige b\u00f8r gi tilskudd til tannbehandling som inneb\u00e6rer bruk av tanntekniske produkter. Det b\u00f8r settes en egenandel for ulike tannerstatninger\/protetikk, men et \u00f8vre tak, for \u00e5 ikke \u00f8ke sosiale forskjeller i samfunnet un\u00f8dig. I d\u00e5rlige tider vil alminnelige folk velge bort tannhelsetjenester som ikke er akutte hvis behandlingen blir for dyr. Det kan bety d\u00e5rligere tannhelse i samfunnet etter en tid, og \u00f8kt behov for tannerstatninger.
\n\u2022\tFor \u00e5 sikre et godt tilbud til alle deler av befolkningen b\u00f8r ikke de lokale tannklinikkene legges ned, men styrkes. Og det b\u00f8r legges til rette for at private tannleger kan fortsette \u00e5 behandle pasienter som har v\u00e6rt kunder hos disse over tid, ogs\u00e5 etter at de blir omfattet av DOT ved bruk av hjemmetjenester i kommunen. Det b\u00f8r v\u00e6re et m\u00e5l \u00e5 sidestille egenandel ved legebes\u00f8k og tannlegebes\u00f8k, eller en tilskuddsordning direkte for tannerstatninger\/avtakbare proteser
\n\u2022\tTannreiser der pasienten reiser ut av Norge og f\u00e5r tannbehandling inkludert implantater, eller andre former for tannerstatninger, gir en \u00f8kt usikkerhet for pasienten. Det gis ingen pasientskade-erstatning for denne type tannbehandling og protetikk-produksjon. Det kan f\u00e5 store konsekvenser for den enkelte pasient om noe g\u00e5r galt. Det er heller ikke mulig \u00e5 f\u00e5 reparert slike tannerstatninger i Norge. Pasienten m\u00e5 reise tilbake til opprinnelseslandet for \u00e5 f\u00e5 gjort endringer\/forbedringer\/reklamasjon etc. der. Utvalget b\u00f8r se p\u00e5 dette i et folkehelseperspektiv. Enda en grunn for \u00e5 gi offentlig st\u00f8tte til tannbehandling i Norge.
\n\u2022\tFolkehelseinstituttet advarer mot \u00e5 gjennomf\u00f8re operasjoner i utlandet \u2013 dette omfatter ogs\u00e5 tannbehandling\/tannimplantater pga fare for at pasientene kan f\u00e5 med seg ukjente bakterier hjem og bli sv\u00e6rt syke.
\n\u2022\tUtvalget b\u00f8r se til Sverige og hvordan de har h\u00e5ndtert refusjon for tannerstatninger i den offentlige tandv\u00e5rden. Om mulig b\u00f8r en se p\u00e5 muligheten for \u00e5 skape et fond som kan benyttes for \u00e5 dekke framtidige utgifter for staten til pasienter med tannbehandlingsbehov der ogs\u00e5 protetikk inng\u00e5r.<\/p>\n
Lovverk, reguleringer og rettigheter
\n\u2022\tEU Forordningen som omhandler produksjon av individuelt medisinsk utstyr er n\u00e5 iverksatt i Norge. Den erstatter EU Direktivet for medisinsk utstyr og er strengere enn direktivet. Det er krevende \u00e5 oppfylle kravene som forordningen setter til produsenter av individuelt medisinsk utstyr. Alle tanntekniske produkter er definert som individuelt medisinsk utstyr. Det er derfor viktig at hele tannhelsetjenesten er klar over denne forordningen n\u00e5r det skal g\u00e5 nye anbudsrunder eller priser skal settes p\u00e5 tanntekniske produkter. B\u00e5de tannerstatninger produsert p\u00e5 tanntekniske laboratorier eller hos tannleger i Norge, og utenlandsk produsert tannteknikk er underlagt samme lovgivning n\u00e5r produktet blir satt inn i en pasients munn i Norge. All tannteknisk produksjon i Norge er p\u00e5lagt \u00e5 kun bruke biokompatible og CE merkede materialer, og har krav om minimum 10 \u00e5rs dokumenterbar sporbarhet. I tillegg er det krav om at produsenten er registrert hos utstyrsregisteret i Legemiddelverket, enten tannerstatningen eller det tanntekniske produktet (ulike typer skinner) er produsert hos en tannlege eller i et laboratorium.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Innspill til utvalget for \u00e5 vurdere tannhelsetjenestene i Norge. Fra Trude Myhrer, studieleder ved Bachelorstudiet i tannteknikk, OsloMet. Organisering Tanntekniske tjenester er en del av tannhelsetjenesten i Norge. Utvalget m\u00e5 se p\u00e5 hvordan produksjon av tannerstatninger som kroner, broer, implantatkonstruksjoner, proteser og ulike typer skinner organiseres i dag. Er Norge tjent med en produksjonslinje der\u2026<\/p>\n","protected":false},"author":0,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"dss_simple_post_excerpt":"","dss_show_featured_image":true,"footnotes":""},"categories":[4,5],"tags":[],"class_list":["post-189","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-innspill","category-ukategorisert"],"language":"nb-NO","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/tannhelseutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/189","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/tannhelseutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/tannhelseutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/tannhelseutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=189"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/tannhelseutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/189\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":220,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/tannhelseutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/189\/revisions\/220"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/tannhelseutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=189"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/tannhelseutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=189"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/tannhelseutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=189"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}