Pasient- og brukerombudet er en lovfestet ordning i pasient- og brukerrettighetsloven, og vi jobber for \u00e5 ivareta pasienter og brukeres rettssikkerhet ved \u00e5 s\u00f8rge for at helsetjenesten fungerer i tr\u00e5d med intensjonen i gjeldende lovverk. Mer konkret bist\u00e5r vi pasienter, brukere og p\u00e5r\u00f8rende i enkeltsaker, i tillegg til at vi arbeider p\u00e5 systemniv\u00e5 med \u00e5 formidle v\u00e5re erfaringer til tjenesteapparatet eller tilsynsmyndigheter med siktem\u00e5l om \u00e5 utvikle og forbedre helsetjenesten.
\nB\u00e5de kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten er under v\u00e5rt mandat, og fra 2020 omfatter det ogs\u00e5 den offentlige tannhelsetjenesten. V\u00e5re innspill bygger p\u00e5 de erfaringer vi har gjort oss gjennom henvendelser fra pasienter fra tannhelsetjenesten de siste tre \u00e5r.
\nV\u00e5r rolle og v\u00e5rt mandat synes forel\u00f8pig lite kjent b\u00e5de blant pasienter og yrkesut\u00f8vere innen tannhelsetjenesten. Vi f\u00e5r relativt sett f\u00e5 henvendelser vedr\u00f8rende tannhelsetjenester, og det er en betydelig andel av disse som omhandler private tjenesteytere og derfor ligger utenfor v\u00e5rt mandat. Basert p\u00e5 innholdet i henvendelsene oppfatter vi likevel at det er et stort behov for bistand. En vesentlig andel saker omhandler feil i behandling. De fleste oppgir \u00e5 ha funnet frem til oss p\u00e5 egenh\u00e5nd.
\nUt ifra henvendelser til ombudet kan det synes \u00e5 v\u00e6re st\u00f8rre geografiske variasjoner knyttet til tilgjengelighet og ventetid hos offentlige tannklinikker. Dette gj\u00f8r at flere m\u00e5 vente lenge p\u00e5 n\u00f8dvendig tannhelsehjelp og i noen tilfeller g\u00e5r med smerter og ubehag over lang tid. Vi har ogs\u00e5 saker som omhandler manglende kompetanse p\u00e5 protetikk hos offentlig tannklinikk, slik at pasienter blir henvist til private tannklinikker for vurdering.
\nVi opplever stor variasjon i kunnskap om grunnleggende pasientrettigheter hos tjenesteytere, s\u00e6rlig gjelder dette rett til tilstrekkelig og tilpasset informasjon og rett til medvirkning i utforming av tjenestetilbudet. Sett i sammenheng med at en av tre personer har vansker med \u00e5 finne, forst\u00e5, vurdere og anvende helseinformasjon, vil pasientens selvbestemmelsesrett v\u00e6re helt avhengig av at tannlegen gir tilstrekkelig og tilpasset informasjon om behandlingen, jfr. Pbrl. \u00a7 3-1, 3-2 og 3-5.
\nPasienter blir i liten grad opplyst om mulighet til \u00e5 s\u00f8ke erstatning, retten til \u00e5 klage og hvordan man g\u00e5r frem for \u00e5 klage. Det synes ogs\u00e5 \u00e5 v\u00e6re varierende kjennskap blant tjenesteytere om vanlig klagesaksgang etter forvaltningsloven. Pasienter som henvender seg til oss er ikke n\u00f8dvendigvis kjent med at man har en todelt tannhelsetjeneste i Norge. Klageordningene fremst\u00e5r uoversiktlige og uforst\u00e5elige for mange, og \u00e5 kunne ta i bruk retten til \u00e5 klage henger derfor direkte sammen med hvorvidt man har f\u00e5tt tilstrekkelig informasjon om klagemuligheter eller blir henvist videre, f.eks. til ombudet, for bistand til dette. Spesielt viktig er dette for enkelte pasientgrupper som p\u00e5 grunn av spr\u00e5kvansker eller ressurser ellers ikke vil kunne bruke sin klagerett.
\nTannbehandling er kostbart, og det er en kjent sammenheng mellom sosio\u00f8konomisk status og tannhelse. \u00d8konomiske st\u00f8tteordninger for tannbehandling er i dag regulert gjennom tannhelsetjenesteloven og folketrygden. Pasienter kan ogs\u00e5 ha rett til dekning gjennom sosialst\u00f8nad fra NAV. Et fraksjonert regelverk gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 vite hvem som har rettigheter etter hvilken lov. Dette forutsetter kunnskap og kompetanse hos den enkelte tannlege for \u00e5 sikre finansiering av n\u00f8dvendig tannbehandling for utsatte grupper. P\u00e5 samme m\u00e5te er det lite tilgjengelig og tilpasset informasjon som setter pasienten i stand til \u00e5 sikre sine egne rettigheter. \u00d8konomi er en viktig \u00e5rsak til at man ikke opps\u00f8ker tannhelsetjenesten: det inneb\u00e6rer at mennesker med helseproblemer, p\u00e5 grunn av \u00f8konomiske begrensninger, ikke f\u00e5r n\u00f8dvendig helsehjelp. Flere tiltak m\u00e5 p\u00e5 plass for \u00e5 sikre rettigheter og bedre \u00f8konomiske st\u00f8tteordninger for utsatte grupper. St\u00f8nadsordningene til de som i dag ikke har \u00f8konomi til \u00e5 gjennomf\u00f8re tannbehandling m\u00e5 styrkes og utvides for \u00e5 utjevne sosial ulikhet i tannhelse.
\nForuten de \u00e5penbare konsekvensene av d\u00e5rlig tannstatus, som smerter, redusert tyggefunksjon, d\u00e5rligere sosial fungering, for \u00e5 nevne noe, er man ogs\u00e5 klar over at det er sammenheng mellom d\u00e5rlig tannhelse og \u00f8kt forekomst av hjerte- og karsykdom, diabetes, kreft og luftveissykdommer. Det trengs \u00f8kt kompetanse om munnhelse p\u00e5 tvers av helseprofesjonene, og det er behov for bedre samhandling mellom tannhelsetjenesten og den \u00f8vrige helsetjenesten. S\u00e6rlig gjelder dette innen kommunale helse- og omsorgstjenester.
\nTannhelsetjenesteloven er utdatert. Den ble formulert i en tid med en annen befolkningssammensetning og en annen tannhelsetilstand enn i dag. Det foreg\u00e5r en politisk villet utvikling med f\u00e6rre sengeplasser\/ligged\u00f8gn og stor satsning p\u00e5 ambulante tjenester. N\u00e5r pasienter er innlagt p\u00e5 institusjon er de i dag gjerne for syke til \u00e5 motta adekvat tannbehandling, samtidig som de faller utenfor ordningen n\u00e5r de skrives ut. Ombudet har tidligere pekt p\u00e5 at de som starter et tannbehandlingsl\u00f8p under opphold p\u00e5 institusjon b\u00f8r f\u00e5 fullf\u00f8re dette etter utskrivelse, uavhengig av om de mottar hjemmesykepleie.
\nBegrepet \u00abhjemmesykepleie\u00bb jfr. Tannhelsetjenesteloven \u00a7 1-3 c er utdatert, og benyttes ikke lenger av helse- og omsorgstjenesten. I stedet skilles det mellom hjemmesykepleie og praktisk bistand. De som mottar praktisk bistand faller derfor utenom ordningen. Sett i sammenheng med at personer med nedsatt funksjonsevne har d\u00e5rligere tannhelse enn funksjonsfriske eldre, synes dette \u00e5 v\u00e6re en urimelig avgrensing. P\u00e5 samme m\u00e5te fratar dette pasienter som mottar kommunale helsetjenester organisert p\u00e5 en annen m\u00e5te, f.eks. FACT, rett til \u00e5 f\u00e5 dekket tannhelsetjenester.
\nDet er i dag et krav at man har mottatt helsetjenester i minimum tre m\u00e5neder for at det utl\u00f8ser rett til tannbehandling i det offentlige. Dette ekskluderer de pasienter som er innlagt p\u00e5 korttidsopphold, selv om de sammenlagt er innlagt i mange m\u00e5neder i l\u00f8pet av et \u00e5r.
\nAvslutningsvis \u00f8nsker vi \u00e5 peke p\u00e5 at det ofte foretas sv\u00e6rt n\u00f8kterne vurderinger av hva som er n\u00f8dvendig tannhelsehjelp og hva som gir \u00abakseptabel oral helse\u00bb. Vi ser at det gjerne trekkes tenner fremfor \u00e5 vurdere andre behandlingsmetoder. I denne sammenhengen vil vi igjen minne om helsepersonells plikt til \u00e5 tilrettelegge for god kommunikasjon, ogs\u00e5 for personer med annen spr\u00e5klig bakgrunn. Dette forutsetter bruk av kvalifisert tolk, n\u00e5r behovet tilsier det.<\/p>\n