Innspill til \u00abTannhelseutvalget\u00bb
\nJeg er tannlege som er utdannet fra UiO og praktiserer i Larvik.
\nJeg er f\u00f8dt og oppvokst i Oslo, men fant ut at jeg ville komme meg unna til en mindre by, av mange \u00e5rsaker, og har dermed havnet \u2013 mer eller mindre tilfeldig \u2013 der jeg er n\u00e5, og trives godt med det.
\nJeg har som mange andre som flytter fra storbyen og ut til distriktene, f\u00f8lt p\u00e5 tankene om \u00e5 flytte tilbake hjem igjen. Det som har hindret meg i aller st\u00f8rste grad, er at jeg i min yrkeshverdag ville risikere \u00e5 miste den store bredden – men ogs\u00e5 dybden – i faget, som jeg verdsetter veldig h\u00f8yt og trives veldig godt med.
\nJeg tror jeg ville mistet mye av faget mitt av diverse \u00e5rsaker, men kanskje mest p\u00e5 grunn av den store tettheten av spesialister som n\u00f8dvendigvis tar unna de utfordrende og spennende arbeidsoppgavene, og etterlater det som ikke gir faglige utfordringer og muligheter for utvikling, til oss allmenntannlegene.
\nDet \u00e5 kunne hjelpe pasienter med en mer kompleks utfordring, se tilfredstillelsen, og vite at man er beh\u00f8vd p\u00e5 grunn av sine faglige og menneskelige ferdigheter, er noe som vanskelig kan erstattes med noen annen f\u00f8lelse, for meg.
\nFor at en tannlege som jobber i distriktet, er det \u00e5 kunne mestre arbeidsoppgaver som spesialistene utf\u00f8rer i storbyene, helt avgj\u00f8rende for pasientenes munnhelse. Det eliminerer lange reiseveier, akutte plager, og ikke minst k\u00f8er hos de f\u00e5 spesialistene som er i omr\u00e5dene. Som nevnt, gj\u00f8r det ogs\u00e5 at jeg finner det enda mer interessant \u00e5 holde meg der jeg er.
\nSlik som HELFO er i dag, s\u00e5 f\u00f8lger en rekke refusjonsrettigheter behandlerens autorisasjonsnummer, og ikke pasienten. Enkelte takster kan nemlig kun utl\u00f8ses av spesialister. Dette er et hinder for distriktstannlegens viktige arbeid. For \u00e5 kunne gi pasienten en rettighet (les: behandling) og \u00f8konomisk st\u00f8nad fra HELFO, som de i utgangspunktet har krav p\u00e5, m\u00e5 denne pasienten henvises. Den samme behandlingen kan nemlig utf\u00f8res p\u00e5 en annen pasient som ikke har HELFO-rettigheter, uten hinder.
\nSlik blir alts\u00e5 reguleringen av at allmenntannlegen ikke skal kunne bruke alle takster i HELFO-systemet, et problem som b\u00e5de skaper k\u00f8er hos spesialister, og d\u00e5rligere tilbud til pasientene. Samtidig gj\u00f8r det at enkelte sv\u00e6rt gode behandlingsalternativer ikke utforskes og beherskes av allmenntannleger, fordi de ikke kan gi dette til majoriteten av pasientene likevel. Dette svekker indirekte den norske tannlegestandens faglige niv\u00e5. Det kan umulig ha v\u00e6rt intensjonen n\u00e5r dette systemet ble etablert, men det er slik den fungerer den i praksis den dag i dag.
\nJeg kommer med dette innspillet for \u00e5 belyse at allmenntannlegen er en stor faglig ressurs, som begrenses helt un\u00f8dvendig. Allmenntannlegen m\u00e5 ikke hindres i \u00e5 f\u00e5 utf\u00f8rt faget sitt, fordi en pasient skal f\u00e5 st\u00f8nad til behandling. Det gir ingen mening.
\nMvh
\nFaruk Surbehan<\/p>\n