Under f\u00f8lger utvalgets kommentar om delleveransen. <\/p>\n\n\n\n
Hele rapporten kan leses her:<\/p>\n\n\n\n
Fallende f\u00f8dselstall i Norge: utvikling og mulige tiltak for unge voksne – regjeringen.no<\/a><\/p>\n\n\n\n F\u00f8dselstallene har falt betydelig i Norge i l\u00f8pet av de siste 15 \u00e5rene. F\u00f8dselstallsutvalget har f\u00e5tt i oppdrag \u00e5 utrede \u00e5rsakene til nedgangen og konsekvenser av lave f\u00f8dselstall. I delrapporten er utvalget bedt om \u00e5 levere forslag til tiltak som kan \u00f8ke f\u00f8dselstallene. Analysen i delrapporten er rettet mot unge voksne. Unge voksne har v\u00e6rt den st\u00f8rste driveren av fallet i f\u00f8dselstallene i perioden. Flere og flere venter med \u00e5 f\u00e5 sitt f\u00f8rste barn til de kommer i 30-\u00e5rene. Utvalgets flertall foresl\u00e5r to \u00f8konomiske tiltak for \u00e5 snu trenden blant unge voksne: en ekstra barnetrygd for de under 30 \u00e5r og en \u00f8kning av st\u00f8tten til personer under 30 \u00e5r som f\u00e5r barn under utdanning. Utvalgets fullstendige utredning kommer i en NOU i februar 2026.<\/em><\/p>\n\n\n\n I l\u00f8pet av de siste 15 \u00e5rene har f\u00f8dselstallene falt betydelig i store deler av verden. Samlet fruktbarhetstall i Norge har falt fra 1,98 barn per kvinne i 2009 til 1,44 barn per kvinne i 2024. M\u00e5lingen for 2023 p\u00e5 1,40 er det laveste niv\u00e5et som er m\u00e5lt i Norge. Sp\u00f8rreunders\u00f8kelser viser at et stort flertall av unge menn og kvinner i Norge ser for seg et liv med barn, og at de fleste ideelt sett \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 barna sine tidligere enn dagens gjennomsnittlige f\u00f8dealder i befolkningen. Det er store forskjeller mellom \u00f8nskede, planlagte og faktiske f\u00f8dselstall i Norge.<\/p>\n\n\n\n Tiltak: \u00d8kt \u00f8konomisk st\u00f8tte til unge<\/strong><\/p>\n\n\n\n F\u00f8dselstallsutvalget skal utrede \u00e5rsaker og konsekvenser av fallet i f\u00f8dselstallene. I delrapporten er analysen rettet mot unge voksne, for \u00e5 svare p\u00e5 denne delen av mandatet. Dagens unge voksne starter sm\u00e5barnslivet seinere enn f\u00f8r, og i utvalgets delrapport dr\u00f8ftes \u00f8konomiske og helsemessige mekanismer som kan ha betydning for n\u00e5r folk velger \u00e5 f\u00e5 barn.<\/p>\n\n\n\n Flere \u00f8konomiske hensyn, som det \u00e5 komme seg inn p\u00e5 boligmarkedet og f\u00e5 en jobb med stabil inntekt, kan gi insentiver til vente med \u00e5 f\u00e5 barn til seinere i livet. I tillegg kan familiepolitikken i seg selv gi \u00f8konomisk insentiv til sikre seg jobb f\u00f8r man f\u00e5r barn, p\u00e5 grunn av bedre kompensert permisjon. P\u00e5 den andre siden faller kvinnens evne til \u00e5 f\u00e5 barn fra om lag 35 \u00e5rs alder, slik at risikoen for \u00e5 ikke lykkes med \u00e5 f\u00e5 barn \u00f8ker med alder.<\/p>\n\n\n\n Utvalgets litteraturgjennomgang tyder p\u00e5 at \u00f8konomiske insentiver og andre velferdsordninger \u00f8ker f\u00f8dselstallene. S\u00e6rlig p\u00e5virker slike insentiver n\u00e5r i<\/p>\n\n\n\n livet man f\u00e5r barn. Utvalgets flertall foresl\u00e5r derfor to \u00f8konomiske tiltak for unge voksne som kan bidra til at flere f\u00e5r barn tidligere. Det f\u00f8rste tiltaket er en ekstra barnetrygd til foreldre under 30 \u00e5r. Det andre tiltaket er rettet mot personer som er under 30 \u00e5r og f\u00e5r barn under utdanning, og inneb\u00e6rer en \u00f8kning av foreldrestipendet p\u00e5 25 000 kroner og en reduksjon av studiegjeld p\u00e5 25 000 kroner. I tillegg foresl\u00e5r utvalget at det foretas en gjennomgang av dagens situasjon for tilrettelegging for personer under utdanning med barn.<\/p>\n\n\n\n \u00d8kt kunnskap om evnen til \u00e5 f\u00e5 barn<\/strong><\/p>\n\n\n\n For de som \u00f8nsker flere barn, kan det \u00e5 f\u00e5 det f\u00f8rste barnet seint gj\u00f8re det vanskeligere \u00e5 f\u00e5 flere barn seinere. Forskning fra andre nordiske land viser at mange unge ikke er klar over hvor raskt fruktbarheten synker med alderen og mange tror at sjansen for \u00e5 lykkes med IVF er st\u00f8rre enn den faktisk er.<\/p>\n\n\n\n Utvalget foresl\u00e5r derfor \u00e5 \u00f8ke kunnskapen om evnen til \u00e5 f\u00e5 barn og pregravid helse, og at forebygging av infertilitet skal inng\u00e5 som en del av folkehelsefeltet. I tillegg foresl\u00e5r utvalget at helsepersonell som er i kontakt med unge voksne b\u00f8r f\u00e5 mer kunnskap om pregravid helse og at kunnskapen om pregravid helse styrkes gjennom forskning.<\/p>\n\n\n\n S\u00e6rmerknad<\/strong><\/p>\n\n\n\n Utvalgsmedlem Victoria Sparrman har en s\u00e6rmerknad om at utvalget burde foretatt en bred og grundig gjennomgang av hva som driver nedgangen i f\u00f8dselstallene f\u00f8r det kan tas stilling til hvilke tiltak som b\u00f8r anbefales for enkeltindivider og for utforming av politikk p\u00e5 omr\u00e5det. Medlemmet stiller seg p\u00e5 bakgrunn av dette ikke bak utvalgets forslag til \u00f8konomiske overf\u00f8ringer for personer under 30 \u00e5r i delleveransen.<\/p>\n\n\n\n Torsdag 24. april kl. 10.00 overleverer utvalgsleder Rannveig Kaldager Hart delleveransen til barne- og familieminister Lene V\u00e5gslid.<\/p>\n\n\n\n Overleveringen kan f\u00f8lges her: <\/p>\n\n\n\n Overrekking av delrapport fr\u00e5 f\u00f8dselstalsutvalet – regjeringen.no<\/a><\/p>\n\n\n\n Utvalget hadde et digitalt halvdagsm\u00f8te for \u00e5 bli enig om de siste justeringene i delleveransen.<\/p>\n\n\n\n Til utvalgets syvende m\u00f8te forel\u00e5 utkast til alle kapitlene i delleveransen. <\/p>\n\n\n\n Maiken Andersen rapporterte ogs\u00e5 fra det f\u00f8rste m\u00f8tet i r\u00e5dsgruppen<\/a>.<\/p>\n\n\n\n Utvalgets sjette m\u00f8te gikk med til \u00e5 diskutere delleveransen i april. Det handlet b\u00e5de om overordnet innhold og struktur p\u00e5 rapporten og utkast til flere av kapitlene.<\/p>\n\n\n\n I forkant av m\u00f8tet holdt Lone Schmidt, Professor ved Institut for Folkesundhedsvidenskab, K\u00f8benhavns Universitet et webinar om unges kunnskap om fekunditet. <\/p>\n\n\n\n 15. januar hadde utvalgsleder Rannveig Kaldager Hart innspillsm\u00f8te med Sigve N\u00e6ss R\u00f8tvold (velferds- og likestillingsansvarlig) og Jonas Ohlgren \u00d8stvik (politisk r\u00e5dgiver) i Norsk studentorganisasjon (NSO). Se skriftlig innspill her<\/a>.<\/p>\n\n\n\n Utvalgets femte m\u00f8te hadde helse som tema. Malin Eberhard-Gran, seniorforsker og professor, Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning holdt presentasjon om mental helse i svangerskapet. Mens utvalgsmedlemmene Heidi Tiller og Kari Mogstad innledet til diskusjon om hhv alder og fysisk helse i svangerskap og f\u00f8dsler og om fastlegens perspektiv p\u00e5 helse i svangerskap, permisjon og sm\u00e5barnstid. Utvalget diskuterte videre innhold og struktur p\u00e5 delleveransen i april. Til slutt presenterte sekretariatet kort hvilke omtale utvalgte NOU-er og stortingsmeldinger har hatt om konsekvenser av nedgang i f\u00f8dselstall p\u00e5 aldring, arbeidskraftsbehov og statsfinanser.<\/p>\n\n\n\n Utvalget hadde et digitalt halvdagsm\u00f8te i desember. Her presenterte Lars Dommermuth, forsker ved SSB, forskning om holdninger til og \u00f8nsker om barn. Utvalget fortsatte diskusjonen fra 4. m\u00f8te om familiepolitikken og situasjonen til studenter og andre unge voksne. Utvalget diskuterte ogs\u00e5 innrettingen p\u00e5 delleveransen i april der mandatet angir at \u00abdelleveransen m\u00e5 som eit minimum innehalde einskilde tiltak som kan auke f\u00f8dselstala og ei vurdering av kostnadane ved tiltaka, eventuelle m\u00e5lkonfliktar og i kva grad tiltaka f\u00f8resl\u00e5tt kan ha varig effekt.\u00bb<\/p>\n\n\n\n Utvalget gikk i todagersm\u00f8tet i november n\u00e6rmere inn i familiepolitikken og situasjonen til studenter og andre unge voksne. P\u00e5 dag en presenterte Anne Lise Ellings\u00e6ter, professor emeritus ved UiO den siste st\u00f8rre utredningen om familiepolitikken – NOU 2017: 6 om offentlig st\u00f8tte til barnefamilier<\/em>, inkludert hvilke tiltak utvalget foreslo den gang. Utvalgsleder Rannveig Hart presenterte forskningsoppsummering om hvilke tiltak som har vist seg \u00e5 ha effekt p\u00e5 f\u00f8dselstallene og innledet til diskusjon om familiepolitiske ordninger.<\/p>\n\n\n\n P\u00e5 dag to holdt Martin Flat\u00f8, FHI en presentasjon om menns perspektiv p\u00e5 familiepolitikk og sammenhengen mellom utdanning og fruktbarhet. Utvalgsmedlemmene Maiken Andersen og Kristoffer Vogt innledet til diskusjon om henholdsvis studentenes situasjon og situasjonen for unge voksne uten h\u00f8yere utdanning. To grupper som har lave f\u00f8dselstall eller har hatt et tydelig fall i f\u00f8dselstallene.<\/p>\n\n\n\n 14. og 19. november hadde utvalgsleder m\u00f8ter med flere organisasjoner og fagpersoner som \u00f8nsket \u00e5 komme med innspill til utvalget. Dette var<\/p>\n\n\n\n Linn Landewall, daglig leder i Medforeldre <\/p>\n\n\n\n Lena Yri Engelsen (generalsekret\u00e6r) og Mette Schjelderup (styremedlem) i Landsforeningen 1001 dager<\/p>\n\n\n\n Kristian Ophaug og Cecilie Hoxmark. Se skriftlig innspill her<\/a><\/p>\n\n\n\n Sara Fugledal Wiik, seniorr\u00e5dgiver i Jordmorforbundet NSF og Ann Karin Swang, leder for Helsesykepleierne NSF. Se skriftlig innspill her<\/a><\/p>\n\n\n\n Eline Skirnisdottir Vik og Katrine Lamo, nestledere i Jordmorforeningen. Se skriftlig innspill her<\/a><\/p>\n\n\n\nFallende f\u00f8dselstall i Norge: utvikling og mulige tiltak for unge voksne <\/h1>\n\n\n\n
Utsettelse og f\u00e6rre barn<\/h3>\n\n\n\n
F\u00f8dselstallsutvalget overleverer delleveransen<\/h2>\n\n\n\n
\u00c5ttende m\u00f8te i utvalget 26. mars 2025<\/em><\/h2>\n\n\n\n
Syvende m\u00f8te i utvalget 12. mars 2025<\/em><\/h2>\n\n\n\n
Sjette m\u00f8te i utvalget 4. februar 2025<\/em><\/h2>\n\n\n\n
Utvalgsleder m\u00f8tte Norsk studentorganisasjon<\/h2>\n\n\n\n
Femte m\u00f8te i utvalget 8. januar 2025<\/em><\/h2>\n\n\n\n
Fjerde m\u00f8te i utvalget 11. desember 2024<\/em><\/h2>\n\n\n\n
Tredje m\u00f8te i utvalget 20. og 21. november 2024<\/em><\/h2>\n\n\n\n
Utvalgsleder mottok eksterne innspill<\/h2>\n\n\n\n
![\"\"](\"https:\/\/files.teststeder.regjeringen.no\/wpuploads01\/sites\/576\/2024\/10\/IMG_2145-1024x768.jpeg\")