{"id":9,"date":"2024-09-11T13:26:24","date_gmt":"2024-09-11T11:26:24","guid":{"rendered":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/ufvb\/?page_id=9"},"modified":"2024-09-13T13:13:00","modified_gmt":"2024-09-13T11:13:00","slug":"mandat","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/teststeder.regjeringen.no\/ufvb\/mandat\/","title":{"rendered":"Mandat \u00a0"},"content":{"rendered":"\n

Bakgrunnen for utvalet<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Det samla fruktbarheitstalet1<\/a><\/sup> i Noreg har falt fr\u00e5 1,98 barn per kvinne i 2009 til 1,40 barn per kvinne i 2023. M\u00e5linga for 2023 var det l\u00e5gaste m\u00e5lte niv\u00e5et i Noreg. Kvinnene ved slutten av sin fertile alder hadde i 2023 i gjennomsnitt f\u00e5tt 1,9 barn. Det er usikkert kva kohortfruktbarheita for dei yngre generasjonane vil bli, men trenden er nedg\u00e5ande. Dei l\u00e5ge f\u00f8dselstala er ikkje eit s\u00e6rnorsk fenomen. Det har vore ein nedgang i f\u00f8dselstala i ei rekke andre land. I dag har Noreg l\u00e5gare f\u00f8dselstal enn OECD-gjennomsnittet. Noreg er blant landa der f\u00f8dselstala har falle mest dei siste 10-15 \u00e5ra.<\/p>\n\n\n\n

\u00c5 f\u00e5 f\u00e6rre barn enn \u00f8nska, kan vere eit tap for den einskilde. Varig l\u00e5ge f\u00f8dselstal vil og p\u00e5verke samfunnet og f\u00f8re til samfunnsendringar p\u00e5 lenger sikt. Utviklinga i f\u00f8dselstal seier noko om samfunnsorganiseringa og ressursbruken i samfunnet, og kan p\u00e5 sikt svekkje den sosiale modellen og kontrakten mellom generasjonane. Regjeringa meiner det er naudsynt \u00e5 f\u00e5 meir kunnskap om \u00e5rsakene til utviklinga i f\u00f8dselstala og kva for faktiske konsekvensar det kan f\u00e5 for samfunnet. Utvalet skal ut i fr\u00e5 denne kunnskapen vurdere tiltak som kan auke f\u00f8dselstala og samstundes vere samfunns\u00f8konomisk effektive.<\/p>\n\n\n\n

Regjeringa vil derfor sette ned eit utval som skal sj\u00e5 p\u00e5 \u00e5rsaker til og konsekvensar av utviklinga i talet p\u00e5 f\u00f8dslar i Noreg. Utvalet skal kome med tilr\u00e5dingar om tiltak og verkemiddel som, om mogleg, kan bidra til \u00e5 snu nedgangen og st\u00f8tte opp om auka f\u00f8dselstal i Noreg. Utvalet skal vurdere effektar av tiltaka, i breitt.<\/p>\n\n\n\n

Utvalet skal levere ein NOU vinteren 2026, med ein delleveranse innan april 2025.<\/p>\n\n\n\n

F\u00f8rem\u00e5let med utgreiinga<\/strong><\/p>\n\n\n\n

F\u00f8rem\u00e5let er \u00e5 greie ut sannsynlege og moglege \u00e5rsaker og skissere konsekvensar av nedgangen i f\u00f8dselstala, og vurdere breitt kva som kan vere verksame og effektive tiltak for \u00e5 snu utviklinga.<\/p>\n\n\n\n

Relevante problemstillingar<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\u00c5rsaker til og konsekvensar av l\u00e5ge f\u00f8dselstal<\/p>\n\n\n\n

Varig l\u00e5ge f\u00f8dselstal vil endre samfunnet vi lever i. Forskarar b\u00e5de nasjonalt og internasjonalt har sett p\u00e5 moglege \u00e5rsaker til nedgangen i f\u00f8dselstala utan \u00e5 finne ein klar forklaring p\u00e5 utviklinga. F\u00f8dselstalet i Noreg har falt, til tross for gode velferdsordningar for familiar, og betre ordningar no enn tidlegare, ogs\u00e5 i forhold til andre land. Folkehelseinstituttet2<\/a><\/sup> og OECD3<\/a><\/sup> peiker p\u00e5 endringar i normer og haldningar i befolkninga som den viktigaste \u00e5rsaka til fallande f\u00f8dselstal.<\/p>\n\n\n\n

Det er \u00f8nskjeleg med eit samla, fagleg oppdatert kunnskapsgrunnlag om \u00e5rsaker til utviklinga i f\u00f8dselstala. Utvalet skal byggje vidare p\u00e5 eksisterande relevant internasjonal og nasjonal kunnskap og eventuelt identifisere behovet for ny kunnskap. Utvalet b\u00f8r sj\u00e5 nedgangen i f\u00f8dselstala i Noreg i samanheng med den liknande utviklinga i store deler av verda, og s\u00e6rleg Norden og Europa. Utvalet skal sj\u00e5 om det er einskilde grupper i samfunnet som har hatt ein s\u00e6rleg reduksjon i talet p\u00e5 barn, som ulike sosio\u00f8konomiske grupper, studentar eller unge vaksne, og eventuelt \u00e5rsaker til det.<\/p>\n\n\n\n

Utvalet skal vidare skissere kva for konsekvensar ulike f\u00f8dselstalsniv\u00e5 vil ha for samfunnet p\u00e5 sikt og for ulike deler av landet, herunder effektar for samfunnet utover dei samfunns\u00f8konomiske verknadene.<\/p>\n\n\n\n

Verknader av offentleg politikk retta mot barnefamiliar og nye tiltak som kan p\u00e5verka val om \u00e5 f\u00e5 barn<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Regjeringa er oppteken av at staten legg til rette for at den einskilde f\u00e5r dei barna dei \u00f8nskjer, og st\u00f8tter opp om foreldre slik at dei kan ta vare p\u00e5 barna dei f\u00e5r p\u00e5 ein god m\u00e5te. Norsk velferdspolitikk har ikkje tradisjon for politikk som aktivt fors\u00f8ker \u00e5 auke talet barnef\u00f8dslar. Samstundes blir det i dag nytta betydelege offentlege ressursar retta mot barnefamiliar. I s\u00e5 m\u00e5te legg velferdsstaten allereie til rette for at ein kan danne familie, og offentleg politikk kan p\u00e5verke avgjerda om og n\u00e5r ein f\u00e5r barn, og kor mange.<\/p>\n\n\n\n

Utvalet skal dr\u00f8fte kva staten aktivt kan gjere av tiltak for \u00e5 leggje betre til rette for fleire f\u00f8dde barn og f\u00f8resl\u00e5 tiltak som kan vere samfunns\u00f8konomisk effektive. For \u00e5 vurdere tiltak, m\u00e5 utvalet greie ut korleis politikk retta mot familiar verker i breitt i dag, kva politikken i dag oppn\u00e5r, og i kva grad og korleis politikken verker p\u00e5 f\u00f8dselstala. Dette m\u00e5 sj\u00e5ast i lys av resultata funne i samanlikninga med relevante land om utvikling og f\u00f8dselstal internasjonalt. Utvalet m\u00e5 s\u00e6rleg vurdere om einskilde ordningar er utforma slik at dei isolert gir insentiv til \u00e5 f\u00e5 f\u00e6rre barn eller utsetje \u00e5 f\u00e5 barn, og i s\u00e5 tilfelle vurdere endringar. M\u00e5let med norsk familiepolitikk har tradisjonelt vore \u00e5 yte gode levek\u00e5r til barn og familiar, medverke til likestilling, og leggje til rette for at foreldre kan ha barn samstundes som dei deltek i arbeidslivet. Utvalet m\u00e5 vere merksam p\u00e5 moglege m\u00e5lkonfliktar mellom tiltaka som blir f\u00f8resl\u00e5tt og politikken elles. Utvalet b\u00f8r ogs\u00e5 synleggjere der tiltaka vil verke ulikt for menn og kvinner. Utvalet b\u00f8r sj\u00e5 s\u00e6rleg p\u00e5 korleis samfunnet legg til rette for familiar med fleire barn.<\/p>\n\n\n\n

Utvalet skal b\u00e5de sj\u00e5 p\u00e5 den tradisjonelle familiepolitikken, men og p\u00e5 politikk som ikkje er retta direkte mot familiar, men som likevel p\u00e5verkar familiane. Utvalet skal gjere greie for verknadane av tiltaka utvalet f\u00f8resl\u00e5r, utover verknaden p\u00e5 f\u00f8dselstala. Tiltaka som utvalet f\u00f8resl\u00e5r m\u00e5 ta omsyn til samfunns\u00f8konomisk effektivitet. Utvalet skal ogs\u00e5 dr\u00f8fte korleis det offentlege b\u00f8r prioritere innsatsen retta mot barnefamiliar, gitt knappe offentlege ressursar.<\/p>\n\n\n\n

Problemstillingar utvalet skal greie ut<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Utvalet skal<\/p>\n\n\n\n